19. mars 2011: Norske F-16 fly starter bombing i Libya. 588 norske bomber ble droppet, de fleste over tilfeldige mål. Dette var et avgjørende bidrag til at Libya gikk i oppløsning.

Etter at Mohammar Gaddafi ble drept gikk landet i oppløsning, islamistiske bander tok over kontrollen i store deler av landet og drev forfølging av kristne afrikanere, opprettet slavemarkeder og profitterer stort på å smugle flyktninger over Middelhavet.

I ettertid er det avslørt at hele krigen bygde på en serie løgner. Ingen er stilt til ansvar. Tvert imot er pådriveren for norsk deltakelse i Libyakrigen – Jens Stiltenberg – blitt generalsekretær i NATO. Han reiser nå rundt i alle NATO-land, på oppdrag for Donald Trump, og krever økte bevilgninger til «forsvars»budsjettene. Fakta: NATOs militærutgifter er 11 ganger høyere enn Russlands. Det kan aldri bevilges nok penger til «forsvar».

Den beste oppsummeringen av Norges «bidrag» er gjort av Ola Tunander i boken «Libyakrigen. Bruken av retorikk og bedrag for å ødelegge en stat.»

Se også dokumentaren «De gode bombene» som ligger ute på nrk.no. Svært avslørende om hvordan den norske politiske eliten – i samlet saueflokk, og på svært  tynt grunnlag, bestemte seg for å bidra til en krig i Afrika.

Full nasjonal oppslutning

Var Norge rammet av en krigspykose i 2011? Faktum er at hele Stortinget, så godt som alle norske medier, de store norske bistandsorganisasjonene og Den Norske Kirke sluttet opp om det som ble omtalt som «en humanitær intervensjon».

Samtlige involverte på norsk side benektet hardnakket at Norge kriget i Libya. Mange av de involverte benekter dette også i dag.