Hvordan bli millionær. En manual

Lurer du på hvordan en millionformue kan skapes på kort tid? Er du usikker på hvilket forretningsområde du skal satse på? Fortvil ikke, her er metodene som noen av landets rikeste har brukt med stort hell.

Kanskje er det litt for knuslete å snakke om ”millionformue” når det faktisk er mulig å tjene milliarder på denne forretningsideen (1). Uansett er dette et veldig trygt og sikkert investeringsområde, for her er mange usikkerhetsmomenter som er heftet ved andre bransjer eliminert. Hva snakker vi om?

Jo: Å levere velferdstjenester til det offentlige.

Et sterkt voksende marked med lysende fremtidsutsikter

Små barn skal gå i barnehage, barn og ungdom skal ta utdanning, og eldre trenger pleie og omsorg. Dette er altså et bombesikkert marked, sannsynligvis ser vi bare starten på et gigantisk frislepp, der stadig mer av disse oppgavene settes ut til kommersielle aktører.

Espira
Espira-grunderen solgte barnehagekjeden for 300 millioner i 2010 til oppkjøpsfondet CapMan, registrert på skatteparadiset Guernsey.

Vi har i dag fantastisk gode selgere som jobber for oss. Tenketanken Civita, ledet av tidligere kunnskapsminister fra Høyre Kristin Clemet, har i årevis bearbeidet både politikere og opinionen og driver effektiv propaganda for privatisering av velferdstjenester (2). NHO Service organiserer mange i denne bransjen og har vært flinke til å kurse politikere fra Høyre og FrP før disse slippes løs i politiske debatter. De har nå fått hamret inn budskapet om at det offentlige leverer dyre og dårlige tjenester, mens private drivere smartere, og leverer billigere og bedre tjenester (3). Dette selges inn med stor troverdighet!

Fremtiden er lys! Siden våre påvirkningsagenter og selgere er proaktive (og folkevalgte sover i timen) åpner det seg stadig større muligheter. Det jobbes nå med å få på plass internasjonale avtaler som en gang for alle vil sikre private leverandører rettigheter i lovs form. Det geniale her er at ingen regjering i fremtiden vil kunne endre lovverket. Gjennom TISA-avtalen (Trade in Service Agreement) jobber våre agenter i det skjulte. Sammen med våre kjøpte venner i politikken vil vi gi all makt til selskapene. Slik vil vi tømme folkevalgte organer for makt, og overføre denne til oss selv. Genialt hva? Bare ikke si det til noen. Hvis dette blir kjent er vi redd for bråk (4).

Bransjer å satse på

1. Barnehager
Takket være partiet SV ble kommersielle aktører dominerende i denne bransjen, gjennom barnehageforliket i Stortinget i 2003. I dag er halvparten av landets barnehager private, i noen byer opp mot 60 %. Den offentlige finansieringen av barnehagemarkedet er på 40 milliarder kroner (2013), nesten like stort som markedet for oppdrettsfisk. I tillegg kommer foreldrebetalingen. I 2011 ordnet SV-statsråden økte offentlige tilskudd til private barnehager, ved at den offentlige finansieringen steg fra 85 % til 96 %.

kidsa
Kidsa er den største barnehageaktøren i Bergen med 28 barnehager. Kjeden ble kjøpt opp av Oslokjeden Kidprop AS i 2015. Oppkjøp er en lukkurativ metode for eiere til å ta ut profitt. Slik skapes store private formuer basert på offentlige velferdspenger.

Det er enorme summer å tjene i barnehagesektoren. Et lysende eksempel er FUS-barnehagene, drevet av Haugesund-paret Eli Sævareid og Sigurd Aase, med offentlige tilskudd som hovedinntektskilde. Ekteparet eier nærmere 200 barnehager, og har bygget opp en intrikat selskapsstruktur, finansiert gjennom offentlige barnehagetilskudd, som til sammen har gitt en personlig formue på mange hundre millioner kroner (5).

Kanskje gjør det høye offentlige tilskuddet det fristende å rett og slett rapportere inn flere barn enn de som faktisk går i barnehagen? Bergen kommune har nettopp avslørt at private barnehager oppga 160 barn for mye. Kommunen krever nå å få tilbake 6 millioner kroner (6).

2. Privatskoler
I ”friskoleloven” (språksminking av den gamle ”privatskoleloven”, navneendring gjort av kunnskapsminister Kristin Clemet i 2003) garanterer det offentlige for 85 % av utgiftene pr. elev. Skolepenger kan dekke inn de resterende 15 %. I prinsippet (som politikerne er flinke til å presisere) skal alle offentlige midler komme elevene til gode. Det er forbudt å ta utbytte fra privatskoledrift. Men bare amatører tar utbytte, proffene driver aktiv selskapsstrukturering og holder mest mulig skjult for offentligheten.

En sikker metode for å maksimere profitt er å opprette en haug med selskaper som kjøper tjenester av hverandre. Slik internfakturering er uhyre krevende for myndighetene å etterprøve. Her er Akademiet (som nettopp har skiftet navn til Metis Akademiet) et lysende forbilde, sjekk selskapsstrukturen her (7):

selskapsstruktur

 

Utdanningsdirektoratet har gjennomført tilsyn i selskapsgruppene John Bauer (nedlagt, 8), Akademiet og Noroff. Alle er tatt for ulovlig omgang med tilskudd (9). Å etterforske disse skoleselskapene er svært arbeidskrevende, direktoratet brukte 5 hele årsverk på å granske Akademiet. Den store Sonans-kjeden har hittil ikke blitt gransket, men driver en komplisert selskapsstruktur. Kanskje myndighetene rett og slett ikke har kapasitet?

3. Private sykehjem
Politikere fra høyresiden gjorde det på slutten av 1990-tallet mulig for kommersielle interesser å drive sykehjem på oppdrag for kommunene. Ved hjelp av NHO Service sin lobbyvirksomhet har flere kommuner ”konkurranseutsatt” driften av sykehjem. De har masseprodusert notater med titler som ”Bedre kvalitet for lavere pris” og ”Mer velferd for pengene”. Lokale Høyre- og Frp-politikere, opplært av NHO Service, selger budskapet inn til lokalaviser og har klart å få kommunestyrer til å privatisere kommunale sykehjem.

De 5 store kommersielle sykehjemselskapene Adecco, Aleris, Attendo, Norlandia og Carema har alle internasjonale eiere registrert i skatteparadis. Disse tjener penger til sine (ofte ukjente) internasjonale eiere på hovedsakelig to måter:

1) De betaler de ansatte dårligere (10)
2) De har lavere bemanning

Tilsyn har avdekket flere grove brudd på kontrakter, for eksempel ved sykehjem drevet av Adecco (11) og Norlandia (12).

Konkret fremgangsmåte: 5 måter å tjene penger på velferdstjenester (13)

  1. Kutte i bemanningen.
    Mens det er regler for hvor mange ansatte det skal være pr. barn i kommunale barnehager, er det ingen bemanningsnorm i private barnehager! Hvorfor ansette flere folk enn høyst nødvendig? Lønnsutgifter er tross alt den største kostnaden i denne bransjen. Også innen undervisning er det rom for å kutte personalkostnader, ungdom setter pris på veiledning over nettet, hvorfor låse fast en lærer i et klasserom med 30 elever, når den samme læreren kan veilede det doble over nett?
  2. Kutte lønninger, f.eks. ved å ansette ufaglærte heller enn faglærte, nyutdannede heller enn de med lang ansiennitet.
  3. Kutte i pensjonsutgifter: Gå fra ytelsesbasert- til innskuddsbasert ordning, ansette i så små stillingsprosenter at det ikke gir pensjonsrettigheter.
  4. Utnytte markedet: Etablere seg i folketette områder, levere enkle heller enn kompliserte tjenester.
  5. Strategisk selskapsstrukturering. Flytte penger innen konsernet, skjul eierskap, internfakturering av tjenester, skjule utbytte, unngå skatt m.m. Dette er muligens den sleipeste måten, for det er svært krevende for myndighetene å avsløre dette falskspillet.

Kilder:

  1. ”Norges ukjente milliardærbrødre”, Nettavisen, 6. mai 2015
    http://www.nettavisen.no/na24/norges-ukjente-milliardrbrdre-gode-for-seks-milliarder-og-har-12000-ansatte/3422783949.html
  1. Civita, den viktigste nyliberale ”tenketank” i Norge. https://www.civita.no/tema/velferd-og-den-nordiske-modellen
  1. NHO Service, arbeidsgiverorganisasjon for leverandører av velferdstjenester. Driver aktiv lobbyvirksomhet med sikte på å utvide markedet for slike tjenester.
    http://www.nhoservice.no/category.php/category/Helse%20og%20Velferd/?categoryID=329
  1. ”Høyrepolitikk for all framtid?” For Velferdsstaten, 28. august 2014
    http://www.velferdsstaten.no/Forsiden/?article_id=117962
  1. ”Barnehager ble pengebinge”, Dagens Næringsliv, 12. september 2012
    http://www.dn.no/nyheter/naringsliv/2012/09/12/barnehager-ble-pengebinge
  1. ”Krever millioner tilbake fra private barnehager”, Bergens Tidende, 29. april 2016
    http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Krever-millioner-tilbake-fra-private-barnehager-3585955.html
  1. ”Kommersielle skole i Norge”, For Velferdsstaten, notat nr. 1/2014
  1. ”Privatskole må tilbakebetale 8 millioner”, Bergensavisen, 30. oktober 2007
    http://www.ba.no/nyheter/privatskole-ma-tilbakebetale-8-millioner/s/1-41-3093007
  1. ”Akademiet tapte rettssak mot staten”, Sunnmørsposten, 10. mars 2016
    http://www.smp.no/nyheter/2016/03/10/Akademiet-tapte-rettssak-mot-staten-12263698.ece
  1. ”Kuttet i lønn etter privatisering”, Dagsavisen 4. juli 2014
    http://www.dagsavisen.no/innenriks/kuttet-i-lonn-etter-privatisering-1.286403
  1. ”Ulovlig drift på Ammerudlunden”, NRK 12. februar 2011.
  1. ”Slår alarm om Norlandia”, Klassekampen, 19. mars 2011
    http://www.klassekampen.no/58641/article/item/null/slar-alarm-om-norlandia
  1. Linn Herning ”Velferdsprofitørene”, Forlaget Manifest 2015
    http://www.manifest.no/linn_herning-velferdsprofitorene?filter_name=velferdsprofit%C3%B8rene

 

1 Comment

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s