Tro trumfer vitenskap i skolen

Norske skolebarn blir foret med religiøse myter, men skjermes for vesentlig naturvitenskapelig kunnskap.

Hva er det viktig å lære norske skoleelever? Jo, norsk, engelsk, matematikk … Men hva med naturfag – er det viktig? Ja, vil de fleste si, det er også viktig. Men hva med religion – er det viktig? Jo da, vil vel de fleste si, det kan også være greit å vite litt om religioner. Problemet er kanskje at det er så mange av dem.

Det er muligens det siste poenget som gjør at norske skoleelever får veldig mye undervisning i faget «Kristendom, religion, livssyn og etikk» (KRLE). Men hvor mange vet at norske skoleelever fra 1. til 8. klasse får mer undervisning i religion enn det de får i naturfag? Naturfag består jo som kjent av mange disipliner; fysikk, kjemi, biologi osv. Men i følge undervisningsplanene i norsk grunnskole er det altså viktigere at skolebarn får grundig opplæring i kristendom, religion, livssyn og etikk enn i naturfag.

Noe annen forklaring kan det ikke være på at elevene frem til 8. klasse skal ha 427 timer KRLE, mens de bare skal ha 366 timer i alle disiplinene som er samlet under betegnelsen «naturfag».

Alternative fakta

Er dette riktig prioritering? I læreplanen for naturfag står ikke utviklingslære eller evolusjon nevnt med ett eneste ord! Dette er noe de skjermes for helt frem til ungdomstrinnet. Til gjengjeld blir elevene godt orientert om ulike skapelsesberetninger i religionsfaget.

215x353_On_the_origin.jpg
Charles Darwin «Artenes opprinnelse» fra 1859.

Hva er begrunnelsen for denne prioriteringen? Læreplanen for KRLE legger vekt på at Norge er blitt mangfoldig og at elevene derfor bør kjenne til ulike religioner. Halvparten av undervisningen skal likevel være kristendom, dette er jo vår ”kulturarv”. Muligens er tanken at jo bedre elevene kjenner hverandres religiøse livssyn, jo fredeligere og mer harmonisk vil Norge bli. Selvsagt finnes det ikke empiri som kan støtte opp om denne påstanden.

Norske skolemyndigheter mener altså at det er viktigere at elevene kjenner religiøse dogmer i alle verdens religioner, enn at de kjenner til naturvitenskapens forklaring på livets utvikling.

 

Vaksinasjon mot bløff

Det er ikke slik at vitenskapelig kunnskap vinner frem av seg selv. Det viser seg f.eks. at kreasjonisme, eller såkalt «intelligent design» – tanken om at noen har lagt en plan for hvordan naturen er innrettet, vinner terreng også i Europa. Kampen mellom vitenskap og kreasjonisme foregår ikke blant vitenskapsfolk. Den foregår i skolesystemet. Kreasjonisme er ikke noe som bare eksisterer blant evangeliske kristne i USA. Den er rotfestet i Afrika og Midtøsten og vinner terreng i Øst-Europa, i Sør-Amerika og Asia.

Vi kan derfor gå ut ifra at disse forestillingene er utbredt blant innvandrergrupper i Norge.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Kreasjonismemuseet – et utstillingsenter og «museum» i Petersburg i Kentucky i USA.

Det burde være en selvsagt ting at elever i norsk skole forstår forskjellen på vitenskapelig basert kunnskap, pseudovitenskap og religiøse dogmer. Selvstendig og kritisk tenkning oppstår ikke av seg selv. Når de yngste skolebarna i løpet av de syv første skoleårene bruker mer tid på overtro enn på vitenskap, er dette en indikasjon på at religiøse miljøer fremdeles har en sterk innflytelse på norsk skole.

I festtaler snakker politikere om «kunnskapsskolen». Det er denne som skal sikre oss en lysende fremtid. Hadde skolepolitikerne skjønt hva dette innebærer hadde selvsagt vitenskap blitt et eget fag i grunnskolen, slik at elevene lærer forskjellen på reell kunnskap og bløff.

Nye læreplaner på trappene

Alle skolefag skal fornyes i 2020, og til høsten starter arbeidet med å lage nye læreplaner i hvert enkelt fag. Dette bør være en god anledning til å styrke den kunnskapsbaserte undervisningen på bekostningen av overtro og religiøse dogmer. For tilhengere av vitenskap og rasjonalitet gjelder det å mobilisere, vi kan nemlig være sikre på at religiøse miljøer gjør sitt for å påvirke innholdet i skolen.

Norsk skole bør være et sted der alle, uavhengig av religion og livssyn, får undervisning basert på vitenskapelige kunnskap. Dette er særlig viktig i det flerkulturelle samfunnet, der det ser ut som om førmoderne forestillinger vinner ny oppslutning.


Kilder:

Utdanningsdirektoratet – læreplaner i grunnskolen, «Anti-Darwinisme spirer fram», Dagsavisen 29.06.17, «Kreasjonisme på fremmars i Europa», forskning.no 02.03.15, Bjørn Vassnes «Hvorfor religion i skolen«, Klassekampen 02.02.12

8 kommentarer

    1. Hei Lund.

      Viktig poeng du kommer med.

      Ikke mange vet er at Erik Dammann ble invitert til Fysikkforeningen på Blindern for å innlede til diskusjon om blant annet dette i mai 1987. (I forbindelse med boken hans, Bak Tid Og Rom.) Diskusjonen gikk nokså livlig på Fysisk institutt i ukene etter. Dammann formidlet en oppfordring til den etablerte vitenskapen fra fysikeren David Bohm. Den gikk ut på å forsøke løse Den Store Gåten (ny vitenskapelig hovedteori inkludert) ved å benytte «et åndsprinsipp» som utgangspunkt i stedet for livløse materielle minstedeler. Behovet en alternativ hovedteori er nokså akutt. Også sett fra fysikk. I dag står de elementære kreftene og partiklene der som lovmessigheter uten årsaker. I praksis en håndfull mirakler. Det som holder den etablerte naturvitenskapelige kosmologi oppe er da som før, – tro.

      På Annals of Physics vil de motta en artikkel som lanserer The First Unified Theory i løpet av de første ukene. Den er bygget opp etter Bohms forslag, den er reduksjonistisk (som f. eks String Theory) og den passer til alle typer fenomen (i motsetning til String Theory). I tillegg kan den etterprøves med eksperimenter (I motsetning til String Theory som opererer med 7 dimensjoner vi ikke har den ringeste anelse om eksisterer.)

      I denne nye teorien, som fjerner de nevnte miraklene fra fysikken, har evolusjon gjennom tilfeldigheter ingen plass.

      Det mange ikke tenker over, eller ikke vet, er at naturvitenskapen har vært gjennom mange paradigmeskifter. Slike skifter er faktisk bytte av logiske regler, altså bytte av fornuft. Det som var gårsdagens galskap ble morgendagens rasjonalitet.

      Noe av det flotte med vitenskap er uten tvil alt den kan bidra av etablert kunnskap. Men hva som er solid kunnskap forandrer seg. Det virkelig fantastiske med vitenskap er evnen til å ombestemme seg om hva som er sannhet.

      Fysisk Institutt er forøvrig nokså godt besatt med personlig kristne, bare så det er nevnt.

      Fordelingen av KRLE og naturfag i grunnskolen kan jo likevel diskuteres.

      Liker

      1. » I dag står de elementære kreftene og partiklene der som lovmessigheter uten årsaker. I praksis en håndfull mirakler. Det som holder den etablerte naturvitenskapelige kosmologi oppe er da som før, – tro.»

        Jeg har sporet meg frem til at du er lærebokforfatter innenfor KRLE, men av sitatet ovenfor må jeg jo stille spørsmål ved om du har særlig naturvitenskapelig utdanning. Eller tar jeg feil?

        Liker

      2. (Du har sporet feil der.) OK, jeg har noen år naturvitenskap fra mat.nat. på Blindern. Men betyr det at du heretter skal oppfatte meg som en autoriitet og ta det jeg skriver om naturfag høytidelig? Jeg håper ikke det.

        Grunnen til at mange av oss liker å lese artikler som den fra spartacus.no om KRLE er at de trekker autoritetene og det etablerte syn i tvil, og – har gode argumenter for å tvile. Hvorfor behandle autoriteten naturvitenskap som et untak? Er det for å kunne bygge artikler på «det vi alle vet» i stedet for argumenter og dokumentasjon? (La MSM få drive med det. Ikke gå over til det her på spartakus.no.)

        Tilbake til artikkelen om KRLE.

        Ut fra hva jeg ser av læreplanen er vektleggingen av KRLE begrunnet av behovet for å oppnå bedre forståelse og aksept av de nye kulturene som kommer til landet. Det er jo vakkert. Men først og fremst mistenkelig.

        De politiske autoritetene våre er åpenbart nokså frustrert over den motstand befolkningen her i landet har mot å ta imot store mengder flyktninger. De ønsker seg en ny generasjon som er modifisert til å takke ja til en utvikling basert på økonomisk liberalisme, der tilgang på billig arbiedskraft er ett av virkemidlene. (Et annet er utradering av konkurrerende økonomiske modeller.)

        Dersom målet virkelig var å høyne forståelsen og aksepten av fremmede kulturer, måtte vi forvente at de politiske autoritetene våre satte seg imot å ødelegge nasjoner hvor nettopp disse kulturene er framtredende. I stedet er de med på å smadre dem i den grad av det blir fornuftig å flykte derfra.

        Når de uttalte målene peker motsatt vei av de praktiserte handlingene, har jeg lært meg til å stole på handlingene. Den nye vektleggingen i KRLE er mer en tilrrettelegging for økonomisk liberalisme enn et tegn på medmenneskelighet.

        Liker

  1. 1-4 klasse naturfag: 187
    5-7 klasse: 179
    8-10 klasse: 256
    Videregående 140
    Sum:762

    1-7 KRLE: 427
    8-10 KRLE: 154
    VGS: 84
    Sum:665

    Ser vi totalsummen her er det nesten 100 timer mer naturfag tilsammen. Jeg synes det er bra, det er viktig med naturfag. I tillegg kan du velge naturfaglige programfag som øker antallet timer enda mer betraktelig.
    Imidlertid tenker at det er fornuftig at naturvitenskap for større plass på VGS da det er mer sansynlig at elevene er i stand til å reflektere bedre når de er i den alderen.

    Evolusjonsteorien kan jo som alltid diskutere om er så forferdelig viktig. Det er jo ikke slik at dette er fundamentalt for vitenskapelige foretak og teknologisk utvikling. Den har plass i den norske skolen, og det er viktige konsepter å lære fra den. Men den er ikke alfa omega i naturfag derfor er det rimelig å ikke bruke så mye tid på den når det finnes andre mer viktige emner å ta for seg.

    Jeg må også spørre om ikke selvstendig kritisk tenkning ikke også kan øves opp i KRLE? Dette er vell noe som er viktig i nesten alle fag. Norsk, Engelsk, Historie, Matte osv.. Det er jo noe som er fundamentalt hvis en ønsker topp karakter i alle disse fagene.

    KRLE har blandt annet den hensikt å øke bevissthet og forståelse på tvers av religionene en har i sammfunnet i dag. Dette er vikig for at vi ikke havner i en veldig ensidig grøft dere en fort generalliserer. Videre skal faget bidra til evne til dialog mellom mennesker med ulik oppfatning av tros- og livssynsspørsmål. Dette er jo veldig viktig i dag nå som vi er så mange forskjellige med så mange forskjellige bakgrunner. For ikke å snakke om overalt hvor vi reiser i disse dager. Jeg vil si det er litt uheldig å redusere dette til overto og dogmer, og at det har et formål uten empiriske bevis. Hvordan kan du forstå noe når du ikke har kunnskap om det? Hvorfor ber enkelte muslimen hele tiden? Hvorfor spiser de ikke gris? Hva er forskjellen på en muslim og terrorist?

    «Når de yngste skolebarna i løpet av de syv første skoleårene bruker mer tid på overtro enn på vitenskap, er dette en indikasjon på at religiøse miljøer fremdeles har en sterk innflytelse på norsk skole»

    Jeg liker at en må få lov til å spekulere og trekke linjer. Men jeg synes kanskje likevell dette indikerer noe konspiratorisk over det hele? Finnes det andre forklaringsmuligheter her? Kan dette indikere på at det brukes fornuft når en legger læreplanen?

    Liker

    1. Artikkelen handler om det faktum at de elevene på barnetrinnet fra 1. – 7. klasse får mer undervisning i KRLE enn i naturfag. Det synes jeg er en uheldig prioritering. Det er riktig at det totale antall undervisningtimer i grunnskolen gir litt mer til naturfagene enn til KRLE, men det er liten forskjell.

      At det er så mye fokus på kristendom og religion i skolen tar jeg som en indikasjon på at religiøse miljøer har en sterk posisjon i Norge. Personlig skulle jeg ønske at elevne heller får mer undervisning i naturfag, inkl. evolusjonsteorien. Grunnskoleelevene bør «vaksineres» mot bløff og overtro, og lære hvilken kunnskap som er belagt med vitenskap og hva som ikke er det. Her kan det godt tas noen timer fra KRLE mener jeg.

      Det pågår en kamp fra mange miljøer som ønsker å benekte funn som moderne vitenskap har kommet frem til. Klimadebatten og motstand mot vaksiner er bare to eksempler. Å lære elever i grunnskolen om hva som skiller vitenskapelig metode fra kvasivitenskap er en god investering for fremtiden.

      Liker

  2. Dette er noe av det bedre jeg har lest. Godt skrevet og alt dokumentert med fakta. Dette burde stått i en av de største avisene.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s