I dag er det 90 år siden Frank O’Hara ble født. Med god grunn ble han kalt storbyens poet. Å lese Frank O’Haras dikt er nemlig som å møte New York bit for bit, gradvis trer byen fra 1950- og 60-tallet frem.

Mye av det som trekkes frem som typisk for O’Hara kretser rundt byen New York. Det er observasjoner av livet i gatene, mye av det i en hverdagslig og likefrem tone. Diktene er utvilsomt et resultat av poetens daglige vandringer i bygatene. Kjente gater og bygninger, gule drosjer, navngitte butikker og restauranter, kjente personligheter som har sitt virke i New York, alt dette er elementer som bidrar til å merke O’Hara som storbypoet.

1950- og 60-tallets New York som vi møter i diktene, er en by og en tid også vi i Norge kan føle oss hjemme i, kjent som vi er med miljøet fra uttallige tv-serier og filmer. Dette er bilder vi kjenner fra vår popkulturelle hverdag. I den aktuelle tv-serien ”Mad Men” kan vi for eksempel se hovedpersonen Don Draper sitte på kontoret på Manhattan og bla i en diktsamling av Frank O’Hara.

Oppvekst i Baltimore
Frank O’Hara ble født i 1926 i Baltimore, Massachusetts. O’Hara selv oppga fødselsdatoen til 27. juni, men riktig dato skal være 27. mars. Født inn i en streng irsk-katolsk slekt har hans foreldre sannsynligvis løyet om fødselsdatoen for å skjule at unnfangelsen skjedde før bryllupet.

På slutten av 2. verdenskrig tjenestegjorde O’Hara på destroyeren USS Nicholas som opererte i Stillehavet. Et stipend fra marinen gjorde det mulig for ham å studere musikk og engelsk ved Harvard etter krigen. Planen var først å bli pianist, men han tok også timer i kreativ skriving. Med anbefalinger fra en lærer fikk han innpass på litteraturstudier ved University of Michigan. O’Hara tok en mastergrad og vant samtidig en poesipris for diktsamlingen ”A Byzantine Place.”

New York 1951-1966
Med ferske eksamenspapirer og prispenger i lommen flyttet han til New York i 1951. Raskt fikk han en stilling ved Museum of Modern Art. Der skulle O’Hara bli helt til han døde i en bisarr bilulykke på Fire Island 25. juli 1966. En bisarr ulykke – all den tid O’Hara ble nedkjørt midt på natten av en strandjeep, det eneste kjøretøy tillat brukt på ferieøya Fire Island utenfor New York.

Stillingen ved Museum of Modern Art var som skreddersydd for ham. Ikke bare fikk han ånde inn kunstneriske uttrykk døgnet rundt, like viktig var nok alle menneskene han kom i kontakt med gjennom arbeidet. På grunn av sine sterkt utviklede sosiale egenskaper ble han et samlingspunkt for kunstnere innenfor et bredt spekter av uttrykk; malere, forfattere, dansere, skuespillere, alle flokket seg rundt O’Hara. Om Frank O’Hara er det sagt at da han døde var det minst 60 som regnet ham som sin beste venn.

 

For O’Hara ble New York også en bekreftelse på det gamle slagordet om at byluft gjør fri! Her kunne han leve som homofil i det puritanske Amerika, fjernt fra normene han vokste opp med i sitt eget hjem.

O’Haras sosiale omgangskrets besto for en veldig stor del av kunstnere. Jobben på Museum of Modern Art plasserte ham i sentrum av miljøet. Ikke rart da at mye av diktningen også er merket av dette.

The poem is between two persons, not between two pages

Personismen
Sitatet ovenfor – the poem is between two persons, not between two pages – er hentet fra “Personismen – et manifest”, O’Haras forsøk på å formulere en egen poetikk. Kanskje sier det noe viktig om hans holdning til det dikteriske, at diktene var ment å være der og da, en spontan ytring mellom venner, en måte å kommunisere på.

7 utgivelser kom mens han ennå var i live, men disse ble gitt ut av kunstgallerier og småforlag og nådde ikke ut til et større publikum. Det er de posthumt utgitte samlingene av hans poesi, redigert av Donald Allen, som har gjort O’Hara kjent og tilgjengelig for et stort publikum.

Voksende omdømme posthumt
Frank O’Haras litterære ry har vokst etter hans død. I følge Jan Erik Vold publiserte O’Hara bare 107 dikt i bokform mens han levde. Da hans samlede dikt ble publisert i tre bøker i løpet av 70-tallet, var det derfor en overraskelse at produksjonen omfattet hele 813 dikt. Likevel er mengder av dikt fra O’Hara tapt for alltid. En nær venn mente at bare en tredjedel av de diktene han skrev er å finne i de tre bøkene med samlede dikt.

 

Store deler av O’Haras litterære arv var altså ukjent for hans samtid. Hvorfor? Mens han var raus overfor andres forfatterskap, og gjerne promoterte disse, skal han ha vært tilbakeholden og blyg i forhold til sitt eget. I tillegg viste han en skjødesløs holdning til eget stoff. Dikt kunne bli skrevet på ark og glemt, andre ble skrevet og gitt til venner uten at han selv beholdt en kopi. I liten grad virket han innstilt på å samle og systematisere sin egen diktning.

Spontane dikt unnfanget med den største letthet
Et stort antall dikt skal ha blitt til med tilsynelatende spontan letthet, skriblet ned på det som fantes for hånden. Et karakteristisk trekk ved flere av diktene er bruken av det som nærmest kan fremstå som namedropping. Svært mange av tidens (og fortidens) kjente skikkelser innenfor billedkunst, film, jazz og litteratur opptrer i O’Haras dikt.

Språket kan virke tilfeldig og direkte, muntlig i formen. Ofte fremstår diktene med en begeistret glød, en livsbejaende nerve. Mange av O’Haras dikt er ordrike, han tilhører ikke den gruppen av poeter som omgås språket med anorektisk nøysomhet. Jan Erik Vold, som har gjendiktet O’Hara til norsk, har omtalt ham som en smule ”pratesyk.”

Det er så mye denne dikteren vil dele med oss fra storbyens mangslungne verden, fra kunstens rikholdige uttrykk. Slik har mange av diktene en puls lik den du finner i storbyen, det er hektisk, omskiftelig, gjerne kaotisk, men først og fremst levende. I det minste skiller dette ham klart fra de mange naturromantikerne i poesien.

 

Solen ute på Fire Island & andre dikt
Det er mye Jan Erik Volds fortjeneste at O’Hara blir lest i Norge. Volds gjendiktninger klarer i stor grad å formidle den slentrende, ledige tonen som kjennetegner O’Haras diktning. Samlingen ”Solen ute på Fire Island & andre dikt” kom på norsk i 1983, den ble nyutgitt i pocket i 2006.

Mange av diktene er uttrykk for O’Haras store kjærlighet til kunstens verden, kanskje særlig til filmens, som i ”Til filmindustrien i krise” eller ”Dikt (Lana Turner bryter sammen!)”:

Dikt (Lana Turner bryter sammen!)
Jeg travet av sted og plutselig
begynte det regne og snø
og du sa det var haggel men
haggel svir når den treffer så
dette var snarere snø og
regn og jeg skyndte meg for
å møte deg men trafikken
var like umulig som været og
plutselig ser jeg overskriften
LANA TURNER BRYTER SAMMEN!
det snør ikke i Hollywood
det regner ikke i California
jeg har vært på tusen parties
og oppført meg som en bølle
men aldri brutt sammen åh Lana
Turner vi elsker deg bli bra

Også i andre dikt, som for eksempel ”Hjertet mitt”, kommer kjærligheten til filmen klart frem:

Hjertet mitt
Jeg har ikke tenkt å bare grine
eller fly rundt og flire uavbrutt,
jeg setter ikke en ”trend” over en annen.
Gi meg drittfilm så det suser, ikke bare
en uventet selger, like gjerne en gigantisk
nylansert kjempeflopp. Jeg nekter være
mindre levende enn det vulgære. Og hvis
en trofast digger av tingene mine sa: ”Det der
ligner da ikke på Frank!” hva så? Jeg går ikke
bestandig kledd i dress som er brun eller grå,
gjør jeg vel? Nei. Jeg har gått med blåskjorte
i operaen, ofte. Jeg vil ha føttene bare,
ansiktet glattraket og hjertet, vel –
med hjertet er det vrient å si, men den bedre
halvdel av det, min poesi, er åpen.

Bøker av Frank O’Hara:
“A City Winter and Other Poems” (New York: Tibor de Nagy Gallery, 1951). “Oranges, 12 Pastorals” (New York: Tibor de Nagy Gallery, 1953). “Meditations in an Emergency” (New York: Grove Press, 1957, 1967, 1996). “Second Avenue” (New York: Totem Press in association with Corinth Books, 1960). “Odes” (New York: Tiber Press, 1961). “Lunch Poems” (San Francisco: City Lights Books, 1964). “Love Poems” (Tentative Title) (New York: Tibor de Nagy Editions, 1965). “In Memory of My Feelings: A Selection of Poems” (Ed. Bill Berkson. New York: Museum of Modern Art, 1967, 2005). “The Collected Poems of Frank O’Hara” (Ed. Donald Allen. New York: Alfred A. Knopf, 1971 / Berkeley: The University of California Press. 1995). ”The Selected Poems of Frank O’Hara” (Ed. Donald Allen. New York: Alfred A. Knopf / Vintage Books, 1974. Manchester, UK: Carcanet, 1991, 2005/ London: Penguin Books, 1994). ”Poems Retrieved” (Ed. Donald Allen. San Francisco: Grey Fox Press, 1977, 1996). “Early Writing” (Ed. Donald Allen. San Francisco: Grey Fox Press, 1977). “Poems with lithographs by Willem de Kooning” (New York: The Limited Editions Club, 1989). “Biotherm with lithographs by Jim Dine, and essay by Bill Berkson” (San Francisco: Arion Press, 1990). ”Hymns of St. Bridget & Other Writings by Bill Berkson and Frank O’Hara” (Woodacre, CA: The Owl Press. 2001). ”Why I Am Not a Painter and other poems” (Ed. Mark Ford. Manchester, UK: Carcanet Press. 2003). “Poems from the Tibor de Nagy Editions 1952-1966” (New York: Tibor de Nagy Editions, 2006). “Selected Poems” (Ed. by Mark Ford. New York: Alfred A. Knopf, 2008).

Frank O’Hara på norsk:
”Solen ute på Fire Island & andre dikt” (gjendiktet av Jan Erik Vold) Gyldendal Norsk Forlag, 1983 (pocketutgave, 2006)

Andre kilder:
Jan Erik Vold, ”Creeley, Ginsberg, O’Hara, Bly – 4 poeter født 1926” i ”Entusiastiske essays”, Gyldendal Pocket, 2006.

Frank O’Hara org
http://www.frankohara.org/index.html

”Frank O’Hara: Poet of the Mad Men era”
http://www.bbc.com/culture/story/20140626-the-poet-of-the-mad-men-era

Frank O’Haras biografi hos Poetry Foundation
http://www.poetryfoundation.org/bio/frank-ohara