Av Dr. Ian Davis, direktør for NATO Watch. NATO Watch er en skotsk ideell organisasjon som arbeider for å øke bevisstheten i befolkningen og fremme debatten om NATOs rolle i samfunnslivet.

Innledning

Russland sendte et diplomatisk notat til NATO-medlemslandene den 30. september, der de advarte om at landet er forberedt på å ta i bruk hele sitt våpenarsenal, inkludert atomvåpen, dersom alliansen forsøker å blokkere den baltiske eksklaven Kaliningrad. Russland hevdet å ha «informasjon om at NATO forbereder en luft- og sjøblokade» av området.

I notatet som ble sendt til NATO og som Reuters har fått innsyn i, beskyldte Moskva alliansen for å føre en «farlig og uvøren kurs» som medførte «stor risiko for at det skulle bryte ut en direkte væpnet konflikt». I dokumentet sto det at dette inkluderte muligheten for «russiske angrep mot beslutningssentre i alliansens medlemsland helt fra starten av».

«Russland vil være klar til å ta i bruk hele arsenalet av styrker og kapasiteter som står til dets disposisjon, inkludert atomvåpen, for å forsvare sitt territorium dersom NATO-landene skulle foreta noe forsøk på å isolere Kaliningrad-regionen fra resten av landet», het det i den diplomatiske noten.

I sitt skriftlige svar, som også er sett av Reuters, uttalte NATO at organisasjonen er en forsvarsallianse og at ingen av dens «øvelser eller aktiviteter utgjør en trussel mot Den russiske føderasjonens territorium». «Vi oppfordrer Den russiske føderasjonen til å avslutte sin uprovoserte, fullskala invasjon av Ukraina. Vi oppfordrer Den russiske føderasjonen til å avstå fra stadig mer uvøren oppførsel overfor allierte og til å innstille sin uansvarlige retorikk om atomvåpen», la den til.

På spørsmål om risikoen for at atomvåpen skal bli brukt mot de baltiske landene nå er reell, sa NATOs generalsekretær Mark Rutte på en forsvarskonferanse i Brussel, arrangert av TV-kanalen Euronews: «Nei, det er den ikke. Putin vet at han aldri kan vinne (mot) NATO, så jeg tar ikke dette så alvorlig.» Han la til at han «ikke har lov til å røpe hva de sendte oss, men dette er hva de mer eller mindre rapporterte til media». Han kalte også dokumentet «lite nyttig» og sa at Russland burde «stoppe atomtruslene».

I tillegg til denne offisielle diplomatiske advarselen skal russiske ambassader i minst tre europeiske land angivelig ha kommet med uttalelser der de beskylder NATO for å eskalere spenningene gjennom militærøvelser og planlegging av scenarier som involverer Kaliningrad.

Denne oversikten redegjør for:

▪ Betydningen av notatet;
▪ Hvorfor Kaliningrad er et så brennbart tema;
▪ Hvorfor Russland har sendt ut et skriftlig notat akkurat nå;
▪ Grunnlaget for Russlands bekymringer; og
▪ Risikoen for feilvurderinger.

Er notatet av betydning?

Det diplomatiske notatet Russland sendte til NATO er både uvanlig og uten sidestykke. Selv om aggressiv offentlig retorikk og verbal nukleær risikotaking fra Moskva har blitt vanlig siden invasjonen av Ukraina i 2022, anser eksperter og europeiske sikkerhetsansvarlige denne konkrete henvendelsen som en betydelig eskalering på grunn av den formelle, private måten den ble overlevert på. Eksperter på atompolitikk påpeker at dette ser ut til å være første gang Russland har utstedt et formelt, skriftlig «non-paper» (diplomatisk uttrykk for et uformelt, men offisielt notat) der man eksplisitt truer med bruk av atomvåpen over Kaliningrad. I tillegg har høytstående europeiske forsvarsrepresentanter fortalt Reuters at dette er første gang siden den kalde krigen at Russland har brukt en konfidensiell diplomatisk kanal til å true medlemslandene så direkte.

Hvorfor er Kaliningrad et så konfliktfylt område?

Kaliningrad er en militarisert russisk eksklave, helt adskilt fra det russiske fastlandet og klemt inn mellom NATO-medlemslandene Polen og Litauen ved Østersjøen. Den har avgjørende strategisk betydning for Moskva, da den fungerer som hovedbase for Russlands baltiske overflateflåte og marineinfanteri, og huser Iskander-missilsystemer med kjernefysisk kapasitet. Byen har en befolkning på rundt 1 million. Kaliningrad, tidligere den tyske byen Königsberg og hovedstaden i Øst-Preussen, ble en del av Sovjetunionen etter at Den røde hæren erobret den i april 1945 og i kjølvannet av de alliertes deling av Øst-Preussen (mellom Polen og Sovjetunionen) ved slutten av andre verdenskrig.

Hvorfor utgi et notat akkurat nå?

Spenningene har økt jevnt og trutt siden Russlands invasjon av Ukraina i 2022, noe som har fått NATO til å handle resolutt for å styrke sin østlige flanke. De europeiske landene har balansert på en knivsegg, ved å støtte Ukraina med våpen, etterretning og sanksjoner mot Russland, uten å gå så langt som å delta direkte i konflikten. Den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov har imidlertid uttalt at Europa allerede «fører krig» mot Russland. På sin side har europeiske regjeringer beskyldt Moskva for å eskalere en «hybridkrig» på kontinentet gjennom sabotasjehandlinger og brannstiftelse. Russland benekter dette og avviser gjentatte uttalelser fra vestlige politikere om at landet forbereder seg på et mulig militært angrep på et NATO-land.

Alliansen har utvidet seg i Østersjøområdet, med Finland og Sverige som medlemmer fra henholdsvis 2023 og 2024. Sikkerhetsanalytikere peker på endringer i maktbalansen i Østersjøen, som i praksis har blitt det noen militære eksperter kaller en «NATO-innsjø», noe som etterlater eksklaven Kaliningrad geografisk isolert og svært sårbar. I mai 2026 uttalte Litauens utenriksminister at NATO måtte vise Moskva at de var i stand til å «trenge inn i den lille festningen de har bygget i Kaliningrad» og til å ødelegge russiske luftforsvars- og rakettbaser der – uttalelser som Russland kritiserte som «på grensen til galskap». Videre gjennomførte NATO uannonserte elektroniske krigførings- og luftoperasjoner rundt eksklaven i midten av august 2026 – noe som kunne forstyrre russisk radar og navigasjon – sannsynligvis noe som får Moskva til å komme med en formell, skriftlig trussel i stedet for en vanlig offentlig uttalelse.

Denne diplomatiske advarselen kom også på bakgrunn av økende regionale spenninger. Polen har nylig økt beredskapen i luftforsvaret etter flere mistenkte inntrengninger i landets luftrom og etter at et NATO-kampfly skjøt ned en russisk drone over det sentrale Litauen den 15. september. Danske myndigheter har opplyst at et russisk krigsskip avfyrte to varselfakler i nærheten av et dansk militærhelikopter over Østersjøen den 14. september. I tillegg har en britisk-ledet felles ekspedisjonsstyrke også gjennomført militærøvelser (LION PROTECTOR 26) i Østersjøen og det høye nord siden midten av august.

Er Russlands bekymringer berettiget?

Det finnes ingen offentlig tilgjengelig eller bekreftet etterretning som tyder på at NATO forbereder en luft- eller sjøblokade av Kaliningrad. NATOs talsperson Allison Hart og generalsekretær Mark Rutte har kategorisk avvist påstandene og bekreftet på nytt at NATO er en defensiv allianse hvis aktiviteter verken er rettet mot eller utgjør en trussel mot noen del av russisk territorium. Russlands påstander om en forestående blokade kan imidlertid skyldes en blanding av vestlige mediers krigsspill, NATOs militærøvelser og beredskaps-kapasiteter.

En utløsende faktor for den nylige økningen i russiske diplomatiske varsler kan ha vært en fiktiv sending fra den britiske TV-kanalen Sky News med tittelen «The Wargame». Programmet skildret en hypotetisk konflikt mellom Russland og Storbritannia, der analytikere åpent diskuterte om man skulle isolere eller ikke anerkjenne Kaliningrad som et strategisk alternativ. Den russiske ambassaden i London henviste uttrykkelig til denne sendingen som bevis på vestlig aggresjon, og behandlet en medieøvelse som offisiell politikk.

Selv om NATO ikke aktivt forsøker å blokkere Kaliningrad, har alliansen beredskapsplaner for ulike konfliktscenarier. I en hypotetisk krig med Russland erkjenner vestlige militære planleggere at Kaliningrad ville bli et sentralt punkt. Dersom Russland skulle angripe et baltisk medlemsland – spesielt med sikte på å stenge Suwałki-passasjen (den smale landgrensen mellom Polen og Litauen) – vil NATOs planer naturligvis innebære å avskjære og nøytralisere de russiske styrkene som er stasjonert i Kaliningrad for å beskytte alliansens territorium.

I et klassisk «sikkerhetsdilemma» ser det ut til at Moskva har tolket NATOs beskrivelse av rutinemessige, defensive allianseøvelser som «bevis» på en forestående offensiv blokade. Den russiske ambassaden i Irland pekte på felles militærøvelser gjennomført av Litauen, Polen og Frankrike (Gallant Boar 2026) som eksempler på hvordan eksklaven kan isoleres, selv om NATO hevder at det dreier seg om defensive øvelser for å beskytte sin østlige flanke. Som nevnt ovenfor gjennomførte dusinvis av NATO-fly en uanmeldt operasjon i internasjonalt luftrom nær Kaliningrad i midten av august, noe som demonstrerte NATOs evne til elektronisk å kutte Kaliningrads radar, radio, og luftvern nettverk i tilfelle krig.

Selv om NATO nesten helt sikkert har evnen til å avskjære tilgangen til Kaliningrad dersom en åpen krig bryter ut, synes Russlands beskyldninger om en nåværende, uprovosert blokade i fredstid å være helt på siden. Det er fortsatt uklart om disse beskyldningene er en del av en strategi for «informasjonskonfrontasjon» og i hvilken grad de gjenspeiler reelle trusseloppfatninger i Moskva.

Risiko for feilvurdering Det blir stadig vanskeligere for vestlige land å fortsette å trappe opp sin støtte til Ukraina uten å havne i direkte konfrontasjon med Moskva. Russlands notat kan tyde på at hardlinere i Moskva får stadig større innflytelse i debatten om hvordan man skal reagere på vestlige tiltak, blant annet våpenleveranser til Kiev, nye sanksjoner mot Moskva, oppbringelse av russiske skip, hyppige militærøvelser og etterretningsflyvninger i nærheten av Kaliningrad. Russland og Europa ser ut til å være på kollisjonskurs, noe som krever forsiktighet, bedre risikovurdering fra begge sider og umiddelbare tiltak for å styrke tillit og sikkerhet.


Kilde: Why did Russia warn NATO it would use nuclear weapons if Kaliningrad is blocked?