«Det utspiller seg i øyeblikket en hybridkrig på dansk grunn», sa Danmarks statsminister Mette Fredriksen 25. september i fjor. «Dette er angrep som skal ryste oss som mennesker og samfunn», påsto hun på dramatisk vis. Nå foreligger granskningsrapporten som slår beina under det påståtte angrepet.

(Illustrasjonsbildet er KI-generert)

I september 2025 var mediene fulle av påståtte droneobservasjoner, og både Kastrup flyplass og Gardermoen ble stengt en periode. Mette Fredriksen hadde ingen konkrete bevis på hvem som sto bak den angivelige hybridkrigen mot Danmark, men konstaterte likefullt at «det primært er et land som utgjør en trussel mot Europa, og det er Russland». At alt skjedde kort tid før et annonsert EU-toppmøte i København, fikk enkelte til å se disse hendelsene i sammenheng. Hensikten kunne være å sende et russisk «signal» til EU-toppene.

Norske medier grep ballen begjærlig. «Derfor er Danmark utsatt for droner» kunne NRK Urix forklare oss, og siterte flere «eksperter»: Danmark står i bresjen for støtte til Ukraina, og de har sagt ja til å bygge en ukrainsk våpenfabrikk på dansk jord, var blant årsakene som ble fremmet. Både i Danmark og i Norge skjedde droneobservasjonene i nærheten av flyplasser og militærbaser. «Jeg tror formålet var å skremme folk», sa «droneekspert» Kasper Hallenborg til NRK.

Helt riktig var disse påståtte observasjonene egnet til å skremme folk, særlig når statsministeren sto frem på TV og sa at landet var utsatt for angrep. Det gjorde ikke situasjonen mindre dramatisk at den danske justisminister Peter Hummelgaard sammenlignet droneobservasjonene med situasjonen etter terrorangrepene på USA 11. september 2001: «Akkurat som terrortrusselen ble en del av vår virkelighet, er hybride angrep nå dessverre en del av virkeligheten», konstaterte han på en pressekonferanse.

Ingen beviser på at det var droner

Der og da tok mediene påstandene på største alvor, de videreformidlet og bygde videre på det de fikk høre fra politikere og såkalte «eksperter». Problemet var bare at det ikke fantes noen konkrete bevis, ingen droner var skutt ned, ikke engang noen kornede bilder av disse dronene kunne fremvises.

25. juni, ni måneder senere, la Københavnpolitiet frem sin granskningsrapport av alle de påståtte droneobservasjonene rundt Kastrup, og konklusjonene stiller den danske statsministeren, justisministeren og alle «eksperter» i forlegenhet. Politiet har avhørt vitner, gjennomgått videomateriale og analysert tekniske data om fly- og skipstrafikk i de aktuelle dagene observasjonene ble gjort. «Samlet sett er konklusjonen vår i dag at vi ikke kan påvise at det har vært droneaktivitet i og rundt flyplassen», sa politioverinspektør Søren Thomassen fra Københavns politi da deres rapport ble presentert. I en pressemelding fra det danske Rikspolitiet sies det at «i enkelte etterforskninger har det verken vært mulig å bevise eller avkrefte at det har vært snakk om droner».

I tiden etter at Kastrup flyplass ble stengt i fire timer 22. september 2025 mottok politiet over 7.000 anmeldelser om mulige droner i dansk luftrom. Rapporten slår fast at de fleste observasjonene viste seg å være av rutefly, vindmøllevinger eller andre ufarlige fenomener. Men en ting kunne politiet fastslå med sikkerhet: Det var fugler og insekter i luften i det aktuelle tidsrommet! En undersøkelse utført av Danmarks Tekniske Universitet på oppdrag fra politiet viser at fugler og insekter kan ha blitt forvekslet med droner i mange av henvendelsene som politiet mottok.

Det «observasjonene» først og fremst bekrefter er at den danske befolkningen ble satt i mental alarmberedskap av den politiske ledelsen, og at de derfor «observerte» mye «mistenkelig» som ellers ville gått ubemerket hen. Når ikke en eneste av de mer enn 7.000 meldingene om droner viser seg å være reelle, er det fristende å konkludere med at danskene ble satt i en politisk utløst psykosetilstand av sine politiske ledere, der de hallusinerte og ble ofre for vrangforestillinger.

Hvem tjener på «hybridkrigen»?

Det tok altså ni måneder før vi kan fastslå at de dramatiske medieoppslagene om hybride angrep mot Danmark i september i fjor var falske. Problemet er selvsagt at konklusjonene av etterforskningen på langt nær får like stor oppmerksomhet som det de påståtte hybride angrepene fikk. Slik sett har de danske myndighetene vunnet en seier, ved at de fikk skremt sin egen befolkning til å akseptere at landet var under angrep, og at Russland er en trussel mot Danmark. Fiendebildet fikk styrket seg.

Store Norske Leksikon definerer hybridkrig som «situasjoner hvor det er usikkerhet om hvorvidt det er krig eller ikke, samt situasjoner hvor det er en asymmetri i aktørers styrkeforhold og metoder. Begrepet brukes i dag først og fremst til å beskrive tilfeller hvor stater og ikke-statlige aktører bruker virkemidler som desinformasjon, asymmetrisk krigføring, cyberkrigføring eller juridisk krigføring for å oppnå sine militære og politiske mål». Når meldinger om hybride angrep dukker opp i mediene er det så godt som aldri klart hvem som står bak, men mistanken rettes mot land som Russland, Kina, Nord-Korea eller Iran. Sjelden kan det vises til konkrete bevis. Men slike oppslag skaper et inntrykk i opinionen om at landet er utsatt for angrep, det skaper frykt, som i neste omgang bidrar til å legitimere mer penger til sikkerhetstiltak og militær opprustning.

Norske medier har skrevet mye om russisk hybridkrigføring mot Norge, der droneobservasjoner, GPS-jamming, cyberangrep, sabotasje og påståtte desinformasjonskampanjer trekkes frem som eksempler. Journalist Bård Wormdal skrev i desember i fjor en kronikk der han gransket flere konkrete tilfeller av påstått «hybridkrig» mot Norge, og som Russland angivelig skulle stå bak. Wormdal viser bl.a. til påståtte russiske forstyrrelser av GPS-signaler i Finnmark, men som etterretningssjef Nils Andreas Stensønes selv i sin åpne trusselvurdering har sagt er beskyttelsestiltak for egne våpensystemer, ikke målrettede angrep mot norsk sivil lufttrafikk. Wormdal viser også til en rekke andre eksempler. Togavsporinger mellom Narvik og Kiruna ble tolket som et «signal til oss om at motstanderne våre har kapasitet, evne og vilje hvis de vil.» Saken fikk stor internasjonal oppmerksomhet. Da granskingsrapporten kom et år senere var konklusjonen at hardpakket snø og skade på et toghjul var årsaken til avsporingene.

Også etterforskningen av droneobservasjonene som stengte Gardermoen 23. september i fjor ble henlagt, uten noen konkrete funn. Men en avkreftelse får som sagt aldri samme oppmerksomhet i mediene. Det er krigshisserne i politikk og medier som tjener på det.