To-prosentpartiet Venstre tar kontroll over Klima- og miljødepartementet og varsler sterk satsing på vindkraft. Naturen skal ofres for å nå nasjonale klimamål.

Etter omrokkeringene i Solberg-regjeringen er det klart at minipartiet Venstre får flere statsrådsposter enn det partiet oppnår i prosenter på nasjonale meningsmålinger. Et lite parti får dermed uforholdsmessige stor makt. Dessverre er dette dårlige nyheter for norsk natur. Venstre i posisjon betyr at vindkraftlobbyen rykker inn i regjeringskontorene. Vi kan forvente fullt kjør for å realisere planlagte vindkraftprosjekter.

«Vi må bygge ut så mye vindkraft som vi trenger»

I Bergens Tidende sier nyutnevnt Venstre-statsråd Sveinung Rotevatn at «vi må bygge ut så mye vindkraft som vi trenger». Ingen skal være i tvil om at det betyr mye vindkraft. Målet er i følge Rotevatn å fase ut diesel- og bensinbiler og gjennomføre en omfattende elektrifisering av industrien.

 

Norges mål er å kutte klimautslippene med 40 % innen 2030. Ingenting tyder på at det er mulig. Solberg-regjeringen og ex Venstre-statsråd Ola Elvestuen har i høyden klart å stabilisere norske klimautslipp de siste to-tre årene. For å nå våre forpliktelser i forhold til Paris-avtalen er regjeringen derfor avhengig av en radikal omlegging av samfunnet … eller å trikse med tall. Det er nettopp det siste som kommer til å skje.

Ekte molbopolitikk: «Elektrifisering av sokkelen»

Svært mye av de nasjonale klimautslippene kommer fra olje- og gassproduksjonen i Nordsjøen. Derfor går de fleste politikerne – og Equinor – inn for å elektrifisere denne produksjonen. Det betyr at olje- og gassfeltene skal drives med ren strøm fra fastlandet, slik at de kan fortsette å pumpe opp olje og gass – tilsynelatende utslippsfritt! Den gassen som i dag forbrennes ved utvinning kan dermed eksporteres til EU, noe som sikrer enda større inntekter til oljeselskapene (og den norske staten).

Dette er dermed ren vinn-vinn for olje- og gasslobbyen – og for politikere som ser seg blinde på nasjonale utslippsmål. Barn vet i dag at klimakrisen er global, og at det er de globale utslippene som må ned. At Norge trikser med sine nasjonale klimamål, ved å eksportere utslipp av olje- og gassvirksomhet til EU, har dermed null betydning for de globale utslippene. Kun 3-4 % av utslippene fra olje- og gassektoren skjer ved utvinning, 96-97 % når den brukes. Norsk «miljø»-olje er derfor like klimafiendtlig i bruk som olje fra Nigeria eller Azerbaijan.

Som andre allerede har slått fast: Elektrifisering av sokkelen er ren molbopolitikk.

Les også: Vi kan ikke ødelegge naturen for å redde miljøet

Vindkraftlobbyen får statssekretæren

Sammen med Rotevatn rykker vindkraftlobbyisten Mathias Fischer inn som statssekretær. Fischer kommer direkte fra en stilling i kommunikasjonsbyrået Try Råd, der han nylig har arbeidet for vindkraftutbyggeren Norsk Vind AS. Dette selskapet er involvert i 14 prosjekter, bl.a. «Hordavind-prosjektet» i Masfjorden, Modalen og Lindås.

 

I sitt PR-arbeid for Norsk Vind bidro Fischer til å produsere en omstridt reklamefilm. I den forbindelse ble en stor «klimaklokke» satt opp i Høg-Jæren vindpark i Rogaland. Klokken teller ned til utgangen av 2030 med teksten «Klokken tikker ned mot 2030. Vi har ingen tid å miste.» Filmen og «klokkestuntet» spiller på klimaangst, for å legitimere raseringen av naturen som vindkraftutbyggingen medfører.

Les også: Vindturbiner: Grønn omstilling eller simpelthen profitt?

Mathias Fisher er en politiker som sjonglerer mellom flere roller. Han har vært vararepresentant på Stortinget for Hordaland. Deretter ble han politisk kommentator i Bergens Tidende og TV2, før han altså tok steget over i kommunikasjonsbransjen. Som nyutnevnt statsråd Rotevatn er han en politisk broiler oppfostret i Unge Venstre, på et politisk tankegods næret og pleiet av tankesmien Civita.

Nyliberalistenes lekegrind

Arven fra det nasjonsbyggende partiet Venstre, som i sin tid sikret nasjonal kontroll over norske naturressurser, er for lengst skrotet. Venstre er det mest  markedsfundamentalistiske partiet i floraen, og det mest EU-vennlige. At Norge blir fullintegrert på det europeiske kraftmarkedet, betyr at vi ikke lenger kontrollerer vår viktigste naturressurs – vannkraften. Denne skal eksporteres som «grønn energi» via kraftkabler.

Nyliberalistene i regjeringen er derfor en stor trussel for norsk industri, som har hatt et konkurransefortrinn ved tilgang til billig, norsk vannkraft i mer enn hundre år. De vil også påføre norske forbrukere en kraftig økning i strømregningen i årene som kommer. Det er nemlig du som skal betale for elektrifiseringen, og for triksingen med det nasjonale klimaregnskapet.

Klima- og miljødepartementet er liberalistenes nye lekegrind.

Kilder:

«Rotevatn: – Vi er nødt til å lykkes i klimapolitikken», Bergens Tidende 25.01.20, «Fisher hjalp vindkraftselskap med omstridt kampanje», Bergens Tidende 25.01.20