Atomfaren er reell

Ved sin servilitet for NATO, og sin manglende evne til å vektlegge spesifikke norske sikkerhetsinteresser i nordområdene, har Solbergregjeringen påført oss en akutt atomfare.

Det burde ha utløst raseri i det norske folk, og gatene skulle vært fylt av demonstranter som krevde regjeringens avgang og en ny forsvarpolitikk. Isteden oppfattes rådet fra Statens strålevern, om at folk bør ha et lager jodtabletter hjemme, nærmest som litt kuriøst. Kan det være nødvendig?

statens strålevern
Statens strålevern oppfordrer oss til å kjøpe jodtabletter. Disse må gis til barn innen fire timer etter at de har vært utsatt for radioaktiv stråling, for å motvirke faren for kreft i skjoldbruskkjertelen.

Ja, det er det. Takket være regjeringens politikk lever vi nå med en reell atomfare hengende over oss. Solbergregjeringens underdanighet for NATO setter nordmenns sikkerhet i stor fare. Økt NATO-aktivitet i Norge, og en forsvarspolitikk som åpner for bruk av atomvåpen, gjør at atomfaren er høyst reell. Erna Solbergs regjeringstid markerer klare brudd med det som har vært rådende norsk forsvarspolitikk. De norske atomreservasjonene, som skiftende regjeringer har sluttet opp om, er forlatt.

Norge sa nei til lagring av atomstridshoder

Selv om Norge var et av de opprinnelige medlemslandene i NATO, reserverte vi oss på noen vesentlige områder. I tillegg til «baseerklæringen», som sa nei til utenlandske militærbaser i fredstid, satte vi også foten ned når det kom til atomvåpen.

Norge var et av få land i NATO som sa nei til lagring av atomstridshoder i fredstid. Arbeiderpartiet vedtok i 1957 en uttalelse om at «atomvåpen må ikke plasseres på norsk område«, et standpunkt som ble bekreftet av Einar Gerhardsen på NATOs toppmøte i Paris samme år. Norske myndigheter la i dette at atomstridshoder ikke kunne lagres i landet i fredstid, verken for norske og allierte styrker.

Disse reservasjonene viser at regjeringen under den kalde krigen gjorde selvstendige vurderinger om hva som tjente norske interesser best, og at de motsatte seg NATO-initiativ om nødvendig. I bakhodet lå selvsagt tanken om at Norge var best tjent med lavspenning, unødig militarisering av nordområdene måtte unngås.

 

atomubåt utenfor Tromsø
Bildet viser anløp av en alliert atomubåt ved kysten utenfor Tromsø i 2017. Foto: Inger Margrethe Eikelmann/Statens strålevern

 

Norsk reservasjon mot atomvåpen ble bekreftet med Bratteli-doktrinen fra 1975. Den skulle sikre at fremmede marinefartøy som anløp Norge ikke skulle ha atomvåpen om bord. Her sto det «Vår forutsetning ved anløp av fremmede krigsskip har vært og er at atomvåpen ikke medføres ombord. Norske myndigheter regner med at så vel allierte som andre atommakter respekterer denne forutsetning

Norsk atomreservasjon blir neppe respektert

Bratteli-doktrinen har vært offisiell norsk politikk i over 40 år. Likevel er det lite som tyder på at våre allierte respekterer den. I forbindelse med «Trident Juncture» ga Forsvarsdepartementet konsesjon til hangarskipet «USS Harry S. Truman», slik at det kunne entre norsk farvann. Konsesjonen ble gitt med bakgrunn i at det er atomreaktor ombord. Det ble ikke søkt om konsesjon for atomvåpen.

nuclear-cc
Kriseutvalget for atomberedskap mener at faren for at befolkningen skal bli utsatt for radioaktiv stråling har økt, bl.a. som følge av økt trafikk av atomdrevne skip langs kysten

Norske myndigheter har aldri kontrollert at fremmede ubåter eller marinefartøy har fjernet atomvåpen før anløp til norsk havn eller farvann. Etter alle solemerker hadde hangarskipet atomvåpen med seg. Norske myndigheter «regner med» at Bratteli-doktrinen respekteres. I praksis velger de å stikke hodet i sanden.

Atomfaren som hangarskipet representerer er bare ett av mange liknende tilfeller. Det er særlig Haakonsvern i Bergen som har tatt imot atomdrevne fartøy. 10-15 slike besøk i året har vært vanlig. Nå er tallet stigende, med 30-40 årlige anløp av franske, britiske og amerikanske reaktordrevne ubåter. I økende grad besøker disse også Nord-Norge.

NATOs opprustning har gjort at nordområdene opplever økt militær aktivitet. For Norge er dette svært dårlig nyheter. Økt militær aktivitet bidrar i seg selv til at faren for et alvorlig atomutslipp i Norge stiger.

Trump mener atomvåpen kan brukes

NATOs atomstrategi innebærer retten til førstebruk av atomvåpen. Under den forrige kalde krigen var atomarsenalene på begge sider avskrekkende nok til at ingen for alvor tenkte på at atomvåpen skulle brukes. Oppfatningen var at en atomkrig ville utløse et totalt ragnarokk som truet menneskehetens videre eksistens.

Nå har dette endret seg. Da Donald Trump entret Det Hvite Hus måtte rådgiverne gå flere runder med presidenten om atomvåpen. Trump stilte spørsmål med hva USA skulle med alle atomvåpnene når de ikke kunne brukes? Svaret har blitt å utvikle nye atomvåpen som faktisk er tenkt å bli brukt! Disse mindre, taktiske atomvåpnene kan benyttes i en «vanlig» krig. Det er rett og slett etablert en tro på at det er mulig å føre en begrenset atomkrig, og at en slik atomkrig kan vinnes.

Dermed bryter Trump med alle tidligere presidenter. Målet er ikke lenger å bygge ned, eller avvikle atomvåpenarsenalet, men å øke USAs slagkraft med mindre atomvåpen, beregnet for bruk. Det er på bakgrunn av dette vi må forstå amerikanernes iver for å si opp eksisterende atomavtaler, og det øker alvoret i Trumps trusler mot f.eks. Iran og Nord-Korea.

doomsday clock
I følge «Bulletin of the Atomic Scientists» står dommedagsklokken på 2 minutter før midnatt.

Dette er grunnen til at «Dommedagsklokken», som styres av «Bulletin of the Atomic Scientists» i USA, nå står innstilt på to minutter før midnatt. Ikke siden tidlig på 1950-tallet har verden vært nærmere en atomkrig.

Ikke utenkelig at atomvåpen blir brukt i Norge

I fjor ble det kjent at Kriseutvalget for atomberedskap, på oppdrag fra Justisdepartementet, for første gang utredet et scenario for bruk av atomvåpen på norsk territorium. Beredskapsplaner for bruk av atomvåpen var tidligere begrenset til områder utenfor Norge. Det var nytt at det skulle utredes scenarioer for bruk av atomvåpen i Norge eller i Norges nærområder.

Det var den sikkerhetspolitiske situasjonen i nordområdene, og ikke den spente situasjonen som akkurat da utspilte seg på Korea-halvøya, som gjorde at Kriseutvalget arbeidet med en beredskapsplan for atomangrep.

Nå foreligger rapporten. «Norske myndigheter ser igjen på bruk av kjernefysiske våpen nær eller på norsk territorium som et ikke utenkelig scenario», står det her.

Norge går mot verdenssamfunnet

I juli 2017 brøt det ut spontan applaus i FN-bygningen da 122 land stemte for avtalen om å forby bruk av atomvåpen. Alle atommaktene og alle NATO-land, med unntak av Nederland, boikottet avstemmingen. Norges daværende utenriksminister Børge Brende raljerte sarkastisk mot vedtaket, og kalte det «ren markeringspolitikk».

Høsten 2017 gav Nobel-komiteen fredsprisen til ICAN, den internasjonale organisasjonen som går inn for totalforbud mot atomvåpen. Da prisoverrekkelsen fant sted i desember skapte dette tydelige problemer for Erna Solberg. Solbergs reaksjoner under Nobelprisutdelingen vakte oppsikt, da hun bevisst unnlot å applaudere under fredspristalen.

Kommentatoren fra SVT sa i etterkant « – Jeg måtte forklare for svenske seere hvorfor den norske statsministeren var så tilbakeholden med applausen, og at dette henger sammen med at Norge er imot atomforbudet.»

NATOs atomstrategi er farlig

Ved sin servilitet for NATO, og sin manglende evne til å vektlegge spesifikke norske sikkerhetspolitiske interesser i nordområdene, har Solbergregjeringen påført oss en akutt atomfare.

Befolkningen skal vite at økt NATO-aktivitet i Norge betyr en reel fare for at en atomulykke kan ramme befolkningen. På samme tid, ved ikke aktivt å motsette seg at nordområdene militariseres, åpner regjeringen for et krigsscenario der taktiske atomvåpen kan bli brukt.

Det norske folk bør ta stilling til spørsmålet: Ønsker vi å bli forsvart med atomvåpen?

Kilder:

”Jodtabletter ved atomulykker”, Statens strålevern 25.10.18, ”Atomberedskap”, Statens strålevern 31.10.18, Rolf Tamnes og Knut Einar Eriksen «Norge og NATO under den kalde krigen», atlanterhavskomiteen.no, «Svar på spørsmål om anløp til norske havner av fremmede krigsskip med atomvåpen om bord», regjeringen.no 01.06.16, ”Ny krise­plan mot atomfare”, Klassekampen 27.10.18, «Donald Trump Is Playing a Dangerous Game of Nuclear Poker”, Time Magazine 01.02.18, “Doomsday Clock», thebulletin.org, «Norge får ny kriseplan for atomangrep», nettavisen.no 27.08.17, «Endringer i trusselbildet. Trusselvurdering for Kriseutvalget for atomberedskap, 2018», Statens strålevern rapport 2018:10, «Statens strålevern: – Ikke utenkelig med bruk av atomvåpen på norsk jord», abcnyheter.no 01.10.18, «FN vedtok forbud mot atomvåpen», nrk.no 07.07.17, «Statsministeren unnlot bevisst å klappe under fredspristalen», nrk.no 10.12.17

2 kommentarer

  1. – «(Atomtrusselen) burde ha utløst raseri i det norske folk, og gatene skulle vært fylt av demonstranter som krevde regjeringens avgang og en ny forsvarpolitikk.»

    Atomtrusselen er en alvorlig konsekvens av utenrikspolitikk Norge støtter aktivt eller ved stilltiende aksept av praksis hos samarbeidspartnere. Og som de andre i rekken, – vårt bidrag til tragediene i Afghanistan, Libya, Ukraina, Syria, Jemen,… (utflagging av norsk kraft, jernbane, omsorg, ….) -, minner den oss på et deprimerende felles trekk.
    Det som går igjen er manglende evne / vilje hos folk flest til å protestere og demonstrere. I andre perioder har det vært langt mer aktiv motstand i oss. Hva kan grunnen være til forandringen?
    Førte protestene og demonstrasjonene mot mot EU, atomvåpen, atomkraft etc. til så lite frukter at engasjement har vist seg nytteløst? Har passiviteten vart så lenge at vi er redd for å bli alene og brysomt synlig om vi reiser oss?
    Det hevdes å være mer faktabasert informasjon som koreks til de offisielle trompetene enn noen gang. Det påstås også at den leses og når fram til fler enn noen gang. I tilfellet er det en overveldende ubalanse mellom informasjon og evne til å handle. Det blir som å samle knusk og brensel i større mengder enn noen sinne, men ikke være i stand til å få et bål ut av det. Dersom noen kan tenke seg å bruke tid på å lage en plan for å fremme kunsten å få fyr, blir jeg gjerne med.
    Terje Alnes er herved gitt tillatelse til å gi min adresse til lesere med interesse for gnister og bål.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s