”Stormaktene respekterer ikke folkerettens forbud mot militært maktbruk. Internasjonale forbrytelser begås av ledere. Klientstaten Norge har valgt å følge sitt store forbilde og bli en krigsforbryternasjon”, skriver H. Boye Svendsen.
Av H. Boye Svendsen
Om artikkelforfatteren: H. Boye Svendsen er globetrotter med over hundre land på besøkslista og tidligere sjøkaptein. Han har arbeidet i skoleverket, vært undervisningsleder i AOF og styreleder i avisselskap. I over 20 år har han jevnt besøkt Cuba og fulgt utviklingen, 3,5 år på Universitet de La Habana og studert det spanske språk, cubansk- og latinamerikansk historie og skrevet læreboka «Aprender español en Cuba».
En nestor i norsk strafferett, professor Johs. Andenæs skrev i sin bok ”Straffen som problem”, som kom ut i 1996 om sin lærer og forgjenger i strafferett Jon Skeie:
”Min forgjenger som professor i strafferett, Jon Skeie, uttalte at når man har gransket den offentlige strafferett gjennom tidene, kunne man være fristet til å si at de fleste og groveste misgjerninger er øvet av offentlige myndigheter i rettens navn. Da jeg leste dette som student, tenkte jeg at det måtte være en stor overdrivelse. I dag tror jeg han hadde rett.”
Johs. Andenæs døde i 2003.
I sin bok ”De mest alvorlige forbrytelser” skriver professor Ståle Eskeland i forordet om angrepskrig, folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser, tortur, terror og bruk av messeødeleggelsesvåpen. Han reiser spørsmålet om forekomsten av disse forbrytelsene og om norske myndigheter og rettssubjekter kan knyttes til disse. I kriminalstatistikken er de ikke registrert, allikevel viser analysen at de forekommer i betydelig utstrekning, og i så fall er det de øverste politiske og administrative lederne som er ansvarlige. Det er et faktum at handlingene så å si aldri blir fulgt opp av straffeforfølgning av noen art.
Aker Kværner på Guantanamo
Et eksempel er Aker Kværner selskapet som fra 1993 til 2006 hadde en omfattende vedlikeholdsavtale med USAs forsvarsdepartement om Guantanamo-basen og Kz-leiren. De siste 5 årene var fortjenesten ca. 700 millioner NOK. Leiren var beryktet for tortur og brudd på menneskerettighetene. Aker Kværner ASA ble anmeldt for medvirkning til tortur 18.03.2006, men riksadvokaten bestemte at det ikke skulle iverksettes etterforskning. Riksadvokatens konklusjon var ingen etterforskning og avgjort 27.11.2007.
Det er en uholdbar konklusjon, men det må være lov å anta at hensynet til USA og den norske regjeringen var viktigst.
Stortingets sosialkomite ledet av Bror Rahm fra Kristelig Folkeparti var på besøk på Cuba i 2003, og de var svært opptatt av USA-agentene som nettopp var fengslet og menneskerettighetene, men de ville ikke vite noe om Guantanamo-leiren som nå var full av uidentifiserte fanger fra krigene i Afghanistan og Irak.
Gaza-krigen 2008-2009
Under Gaza-krigen desember 2008 til januar 2009 anmeldte 6 norske advokater israelske ledere og militære for krigsforbrytelser. Norge hadde kompetanse og ingen rettslige hinder for å ta saken, men Det nasjonale statsadvokatembetet for organisert kriminalitet henla saken 6.11.2009 etter en helhetsvurdering.
Her ser vi igjen at norske bekvemmelighetshensyn beskytter krigsforbrytere. Noen krigsforbrytere er bedre enn andre. Norge er en hvitvaskingsnasjon med en ferniss av humanitet. Norge har fulgt opp de aller fleste internasjonale regler og konvensjoner innen folkeretten og implementert dem i det norske lovverket, og langt på vei likelydende og i alle fall praktisert på samme måte. Allikevel virker det som om folkeretten ikke gjelder i Norge og nordmenn. Vi lager våre egne definisjoner og reservasjoner.
Kjernen i begrepet rettsstat er at staten er forpliktet til å følge sine egne lover.
Det har vist seg at stormaktene ikke vil respektere folkerettens forbud mot militært maktbruk. Internasjonale forbrytelser begås av ledere. Mektige stater tar seg til rette. Ledere på begge sider hevder alltid i en krig at de har loven og rettferdigheten på sin side. Klientstaten Norge har valgt å følge sitt store forbilde og bli en krigsforbryternasjon. Norge og norske ledere blir medansvarlige for vestlige stormakters aggresjonsforbrytelser. Det er en medvirkningsforbrytelse.
Dommer Simma Brunos ved Den internasjonale domstolen, FNs høyeste organ, retter en advarsel om at folkerettens snevre grenser for å bruke militærmakt er truet mer enn noen gang i FNs historie.
Irak-krigen i 2003
Irak-krigen i 2003 ble startet på grunnlag av en løgn av USA og England. Begge land er faste medlemmer av FNs sikkerhetsråd, det eneste organ som kan tillate et begrenset militært maktbruk. Det er meget alvorlig at de som skal være forbilder for verden, er krigsforbrytere og leder an i en aggresjonsforbrytelse. Alle forsøk på å reise tiltale mot de ansvarlige har ikke ført fram.
Den norske regjering og forsvarsminister Kristin Krohn Devold leide ut de norske Arthur- radarene med 1.500 bombemål i Irak til bruk i krigen. Etter 12 år er landet i oppløsning, kaos og ødelagt, 1,2 millioner mennesker drept, over 4 millioner skadd og lemlestet og over 4 millioner flyktninger. Straffeansvar for Bondevik-regjeringen og forsvarsministeren er aldri reist.
Norske politiske ledere understreker ofte at norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk er basert på FN-pakten og gjeldende folkerett. Utenriksminister Jan Petersen sa i Stortinget 15.12.2003, etter at Norge hadde deltatt i angrepene på Jugoslavia, Afghanistan og Irak – alle uten FN-mandat:
”Det er FNs sikkerhetsråd som har det primære ansvaret for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet. Vi må støtte opp om FNs rolle og ansvar som fredsbevarende organ, og vi må bidra til at FN får de ressursene som organisasjonen trenger for å ivareta sine funksjoner.”
Daværende utenriksminister Jan Petersen sier det, men gjør det motsatte. I klar tale kalles det en løgn. Norge følger ikke FN-pakten, men Norge følger USA. Norge lyger.
President John F. Kennedy sa i sin tale til FNs hovedforsamling 25. september 1961:
”Vi foretrekker en verdenslov, i en tid med selvbestemmelse, til verdenskrig, i en tid for masseødeleggelse.”
Nesten 50 år seinere står en nyslått Nobels fredsprisvinner, president Obama, 10.12.2009 i sin Nobeltale foran den norske eliten med kongen i spissen, at han vil hevde sin rett til å gå til angrepskrig, dvs. aggresjonsforbrytelse – for å forsvare sitt land som han kaller det.
En bisarr situasjon, representanten for verdens største krigsmakt og krigsforbryternasjon hadde nettopp mottatt Nobels fredspris, og så sier han at han ikke vil respektere FN-charteret. Dette var en mann som i forståelse befant seg langt unna Kennedys ord i 1961. Med 1000 militærbaser i 151 land har han mye å forsvare. USAs argumenter for både krigen i Afghanistan og Irak er forsvarskriger. Det blir neppe fredlig framover.
Spartakus.no 