Torstein Dahle kritiserer SSBs rapport om virkningen av innvandring i Norge fram mot 2100. Rapporten er et makkverk. Den gir inntrykk av at man kan lage regnestykker som viser økonomiske virkninger av innvandring 83 år fram i tid. Torstein Dahle viser hvor absurd dette er. Innlegget står på trykk i DN i dag og gjengis med tillatelse.

Nyttig forskning?

Onsdag 1. november kom SSB-rapport nr. 2017/31 «Betydningen for demografi og makroøkonomi av innvandring mot 2100». I forfatternes sammendrag heter det: «Rapporten analyserer den isolerte betydningen av realistisk inn- og utvandring hvert år mot 2100 for materiell levestandard og offentlige finanser». Sett fra 2017 har den en tidshorisont på 83 år. Som basis brukes data fra 2013.

Beregningene «viser …. at realistisk migrasjon isolert sett senker den årlige gjennomsnittsveksten i Norges disponible realinntekt per innbygger fra 0,5 til 0,3 prosent i årene 2016-2060 og fra 0,6 til 0,5 prosent i årene 2061-2100». Videre framgår det at «Realistisk migrasjon bidrar til å svekke offentlige finanser.  Sammenlignet med 0-scenariet ligger det skattebeløpet som mangler på at handlingsregelen oppfylles, nær 10 500 2013-kroner per innbygger eller 2,5 prosent av Fastlands-Norges BNP fra 2025 til 2100. Den viktigste kilden til svekkelsen er at statens avkastning av oljefondet fordeles på flere innbyggere».

Konklusjonene om svekket årlig vekst i BNP og svekkede offentlige finanser vil sikkert bli brukt for alt de er verd – og mye mer enn det – i debatten framover. Spesielt vil det bli trukket fram at de som ifølge rapporten i særlig grad bidrar til disse negative virkningene, er innvandrere fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Øst-Europa utenfor EU, og Oseania utenom Australia og New Zealand. Altså innvandrere som ikke kommer fra det som ofte kalles for «vestlige» land eller andre medlemsland i EØS.

«Ville en rapport utgitt i 1934 med 1930-data som basis for framskrivninger mot 2017 ha kunnet ha noen som helst treffsikkerhet mot en tidshorisont 83 år fram i tid? Min påstand er at svaret må bli et rungende NEI.»

 

La oss gjøre et lite tankeeksperiment: La oss anta at noen i 1934 publiserte en rapport med prognoser for viktige trekk i utviklingen av Norges BNP og offentlige finanser fram mot 2017, basert på data fra 1930. Hvilken virkelighet ville en slik rapport ha bygd på?

Oslo ble da betjent av den nylig åpnede sjøflyhavnen ved Gressholmen, i bukten ved «Torsteins brygge». Første sivile landflyplass, Sola, kom i 1937. Blant tallene i Statistisk Årbok kunne vi finne «Automobiler og motorcykler m.v.».  Antall «automobiler» i Oslo nærmet seg 10 000 pr. 31.12.1930.

I Norge tiltrådte den nye Bondepartiregjeringen i 1931 med Vidkun Quisling som forsvarsminister. I Tyskland kom Hitler til makten i 1933. Pakistan, India og Bangladesh utgjorde den britiske kolonien India, styrt av en britisk visekonge. Afrika var i sin helhet kolonisert, med unntak av Etiopia og delvis Liberia og Sør-Afrika-unionen. Korea lå under Japan, som forberedte en koloniseringskrig mot Kina. I Sovjetunionen holdt Stalin på å konsolidere sin makt.

Ville en rapport utgitt i 1934 med 1930-data som basis for framskrivninger mot 2017 ha kunnet ha noen som helst treffsikkerhet mot en tidshorisont 83 år fram i tid? Min påstand er at svaret må bli et rungende NEI. I tilbakeblikk fra 2017 ville vi ha sett på den som en kuriositet, som kanskje la grunnlaget for grovt feilaktige beslutninger.

Hva med den nye SSB-rapporten? Forandrer verden seg langsommere nå enn fra 1930? Rent bortsett fra klimakrise og kriger og raskere teknologiutvikling enn noensinne – la meg bare trekke fram ett poeng: Er det noen som tror at den milliarden som utgjør befolkningen i den anglo-amerikanske verden sammen med EU, også om 83 år vil dominere over den øvrige verdens raskt voksende befolkning (som nå er ca. 6,5 milliarder)?

Blant de 25 største innvandrergruppene i Norge i dag finner vi mennesker fra 17 land i rapportens «dårligste» kategori, mens 8 land er anglo-amerikanske og/eller EU-medlemmer. De 17 landene har i dag 3,7 milliarder innbyggere. Kan det kanskje bli svært viktig også økonomisk for Norge å ha folk med familie og kontakter og kunnskap om kulturen i disse landene, etter hvert som de overtar dominansen i verden?

Det virker lite klokt å bruke en slik rapport som premiss for viktige samfunnsmessige beslutninger de nærmeste årene. Jeg oppfatter det slik at det er Finansdepartementet som har bedt SSB om rapporten. Er det virkelig god ressursbruk at dyktige hoder brukes til å produsere slikt?

(innlegg i Dagens Næringsliv 10. november 2017)

Her er rapporten:

”Betydningen for demografi og makroøkonomi av innvandring mot 2100”
http://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/betydningen-for-demografi-og-makrookonomi-av-innvandring-mot-2100