Kur mot trygdeavhengighet

3.500 arbeidsledige på dagpenger kan få effektiv hjelp til å bli kvitt en plagsom trygdeavhengighet, hvis Regjeringen får viljen sin.

I forslaget til statsbudsjett foreslår Regjeringen endringer i regelverket for dagpenger. Hvis forslaget får flertall i Stortinget vil 3.500 ikke lenger ha rett på trygden, mens 19.000 andre, hver fjerde mottaker, vil få lavere utbetalinger.

 

«- Jeg håper og tror at dette vil bidra til at flere kommer seg raskere ut i jobb,
at flere vil jobbe mer og at færre blir avhengig av ytelsene fra NAV.
Skal vår velferd bestå, må flere bidra.»

Arbeidsminister Anniken Hauglie (H)

 

Det er sjelden at en uttalelse fra en statsråd trenger så dypt inn i kjernen på problemet. Hun sier rett ut at folk på dagpenger foretrekker å motta trygd, heller enn å ta seg en jobb. Det ligger tusenvis av latsabber under dyna og koser seg, mens fortvilte arbeidsgivere ikke klarer å ansette nok folk til alle jobbene som står ubesatt.

Anniken Hauglie
Anniken Hauglie (H)

Men med dette enkle grepet vil flere raskt komme seg i jobb. Det er jo i realiteten en form for «trygdeavhengighet» vi snakker om her. Folk som mottar penger rett på konto utvikler en avhengighet, og bare en tøff kur hjelper mot dette. Tar du trygden fra folk må de jo ta seg en jobb!

Ministeren rydder også effektivt bort en misforståelse om at velferdsstaten er til for de arbeidsløse, om noen tror at trygd er en kompensasjon for bortfall av lønn. Slik kan vi jo ikke ha det, det er ikke bærekraftig. «Skal vår velferd bestå, må flere bidra», som hun så treffsikkert sier det.

 

«– Dette er per definisjon friske, arbeidsføre folk. Dersom de ikke oppfyller kravene til dagpenger, eller synes de får for lite, kan de påvirke det ved å jobbe.»
Arbeidsminister Anniken Hauglie (H)

 

Ja, akkurat. Er folk misfornøyd med økonomien er det jo bare å jobbe mer. Det er merkelig at ingen har tenkt på dette før. De trygdeavhengige er sannsynligvis blitt sløvet ned av alle pengene som renner inn på konto, og har mistet sitt naturlige overlevelsesinstinkt.

Å gå på dagpenger er nemlig svært lukrativt. Tjente du f.eks. 400.000 kr. i fjor vil du få ca. 248.000 i år, siden dagpengene tilsvarer 62 % av lønnen du hadde. Det blir 20.666,- kr. i mnd. brutto, noe som betyr 15-16.000,- utbetalt etter skatt. Tatt i betraktning hvor billig det er å leve i Norge, er det klart at en slik raus trygdeutbetaling ikke akkurat stimulerer folk til å stå tidlig opp om morgenen. Derfor er det er flott at vi har en arbeidsminister som går til roten av problemet for å hjelpe «friske, arbeidsføre folk» tilbake i jobb.

Hvis dette mot formodning ikke skulle virke så vil sosialminister Anniken Hauglie (H) instruere sine undersåtter i kommunene om at de skal åpne dørene og være behjelpelige med å fylle ut søknader om sosialhjelp. Men dette må være rent unntaksvis.

Statsråder med eksklusivt sikkerhetsnett

Ja, Anniken Hauglie er altså både arbeidsminister og sosialminister. Dobbeltministeren har for øvrig en årslønn på kr. 1.325.358,- , eller 110.446,- pr. mnd. Fullt fortjent, med det ansvaret hun har påtatt seg.

Anniken collage

Skulle uhellet være ute og hun må forlate statsrådposten, slipper hun heldigvis å søke dagpenger. Ingen kan forvente at en statsråd skal klare seg med maksimalsatsen på dagpenger, som er ca. 350.000,- kr. i året. Dette blir et for stort fall, og det vil være direkte demotiverende på lysten til å skaffe seg ny jobb.

Derfor har statsråder laget sin egen ordning. Hvis Anniken plutselig står uten jobb får hun derfor etterlønn – dvs. full statsrådlønn. Dessverre kun i 3 måneder. Denne etterlønnsordningen fungerer imidlertid svært motiverende, har det vist seg.

Kun noen dager før 3-månedersperioden med etterlønn gikk ut, fikk f.eks. hennes forgjenger Robert Eriksson (FrP) en lys idé. Han opprettet selskapet «Løkka i Livet AS», et rådgivings- og konsulentselskap som skulle drive med helse-, arbeidsmarkeds-, pensjons- og næringspolitikk. Siden dette var de samme saksområdene han hadde hatt ministeransvar for, ble han imidlertid ilagt karantenetid, i praksis et midlertidig forbud mot å drive selskapet. Dermed fikk Robert Eriksson innvilget statsrådlønn i 3 måneder til.

Moralen: Dagpenger virker demotiverende på lysten til å skaffe seg ny jobb, mens det er utrolig hvor motiverende et halvår med etterlønn kan virke.


Kilder:

«Hver fjerde kan få mindre dagpenger», Dagens Næringsliv 31. oktober 2017
https://www.dn.no/nyheter/2017/10/31/0727/Arbeidsliv/hver-fjerde-kan-fa-mindre-dagpenger

«Robert Eriksson får tre måneder ekstra statsrådlønn», Aftenposten 20. april 2016
https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/xR4mB/Robert-Eriksson-far-tre-maneder-ekstra-statsradlonn#xtor=RSS-3

1 kommentar

  1. Det er virkelig forunderlig dette. Alle er enige om at de som har god utdannelse, god lønn og trygge stillinger blir mer motiverte av å få gode arbeids- og lønnsbetingelser.

    Men når det gjelder lavtlønnede, arbeidsledige, syke og de som kanskje ikke har arbeid i det hele tatt, så er det noen som mener at de sistnevte blir mer motiverte og arbeider bedre hvis de får det dårligere.

    Vi kan mistenke at det blir litt vanskelig å forsvare den logikken.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s