Sosial dumping som forretningsmodell

Metodene til vikarbyrået Orange Helse AS er et eksempel på sosial dumping i norsk arbeidsliv. Samtidig viser det hva som skjer når myndighetene liberaliserer arbeidsmarkedspolitikken og gir selskapene frie tøyler på tvers av landegrensene.

«Sosial dumping er én av hovedutfordringene i arbeidslivet. Vi risikerer å få en dårligere standard for arbeidsmiljø der kriminelle aktører også kan utkonkurrere lovlig drevne virksomheter. Stortinget har understreket at offentlig sektor har et særlig ansvar for å forhindre dette ved egne anskaffelser.»
(Rapport fra Riksrevisjonen 21. juni 2016)(1)

Etter år med rask vekst kan det nå se ut som om Orange Helse AS får døren i ansiktet av norske kommuner. Gransking har avdekket omfattende brudd på kontrakter. Kritikkverdige forhold rundt bl.a. lønns- og arbeidsvilkår førte til at Helseforetakenes Innkjøpsservice, som koordinerer innkjøp til de regionale helseforetakene, 4. april 2016 valgte å si opp rammeavtalen som var inngått med selskapet (2).

Samtidig har store kommuner som Oslo (3) og Bergen (4) også valgt å si opp avtaler med selskapet. Arbeidsmetodene til Orange Helse tåler nemlig ikke en kritisk gjennomgang.

 

KommunalRapport 130416
Artikkel i «Kommunal Rapport» 13. april 2016.

Sosial dumping er et begrep som knyttes til arbeidsinnvandring, hvor utenlandske arbeidstakere får vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn de nasjonale arbeidstakerne. Begrepet brukes også om generell reduksjon i lønninger innen et felt som følge av tilgang på billig utenlandsk arbeidskraft. I praksis gjelder dette som regel når det er store lønnsforskjeller mellom to land (definisjon hentet fra Wikipedia, den frie encyklopedi).

Alt lå til rette for sosial dumping

I Norge var rammeverket for sosial dumping på plass. En liberalisering av arbeidsmarkedspolitikken skapte sterk vekst i bemanningsbransjen tidlig på 2000-tallet. Antall vikarbyråer eksploderte, og de største aktørene hadde vokst seg kjempestore. Etter at nye medlemsland i Øst-Europa ble inkludert i EØS-avtalen i 2004, åpnet dette helt nye muligheter for arbeidsgivere i vest til å hente billig arbeidskraft.

Lønnsforskjellene mellom landene i øst og vest var store. Samtidig hadde de fleste europeiske lønnstakere hatt minimal lønnsøkning siden årtusenskiftet, mens lønningene i Norge økte jevnt og trutt. Sammen med sterk kronekurs frem til 2014 skapte dette store lønnsforskjeller i EØS-området, med Norge på topp og Litauen og Romania på bunn.

Høyresidens politikk med «konkurranseutsetting» av velferdstjenester vant frem. Det betydde at kommersielle aktører ble loset inn på et nytt «marked». I en situasjon hvor det var mangel på norske helsearbeidere ble løsningen å hente nye fra Europa, og de fleste ble rekruttert fra de nye EU-landene i øst, der lønningene var aller lavest.

Årets gasellebedrift 2011

I Bergen satt Nils Kristian Paulsen klar, han oppdaget mulighetene etter at statsminister Jens Stoltenberg hadde fortalt på tv hvor mange flere hender de trengte i norsk helsevesen (5). Orange Helse AS ble etablert i 2007. Forretningsideen er å leie ut medarbeidere til sykehus, sykehjem, hjemmesykepleie, bofellesskap og private helseinstitusjoner.

orange biler
De oransje firmabilene til Orange Helse er blitt et vanlig syn i Bergenstrafikken

I 2011 ble Orange Helse kåret til årets Gasellebedrift i Hordaland i den tradisjonelle rangeringen til Dagens Næringsliv, DNB og PWC. Fire kriterier lå til grunn: Det var 4 år eller mer siden bedriften ble etablert, bedriften hadde omsetningsvekst i alle disse årene, omsetningen var mer enn doblet, og bedriften hadde positivt driftsresultat i alle de siste 4 årene. Orange Helse var altså en suksesshistorie, basert på næringslivets egne kriterier.

I dag har selskapet avtaler med over 80 kommuner over hele landet og er Norges største private hjemmesykepleieaktør, med en omsetning på 184,6 millioner (2014).

Eid av et postboksselskap

Styreleder og daglig leder av Orange Helse AS er Nils Kristian Paulsen. I følge nettstedet regnskapstall.no har han 24 roller i norsk næringsliv, de fleste som daglig leder eller styreleder, i tillegg til å være styremedlem i flere eiendomsselskaper i Bergen.

orange group
Orange Group har hovedkontor i Fabrikkgaten 5 på Kronstad

Orange Helse AS er et datterselskap av Orange Group AS. Orange Group AS var frem til 25. februar 2014 eiet av et britisk-registrert postkasseselskap, lokalisert i en industripark i Essex, Orange Desmet Invest Limited. Hverken eierskap, regnskap eller opplysninger om dette selskapet er offentlig tilgjengelig (6). Det er likevel grunn til å tro at eieren var Nils Kristian Paulsen. I dag eier Paulsen 50 % av Orange Group, gjennom selskapet Desmet Invest. 9 andre eiere/selskaper deler de resterende 50 %.

Selv om det er Orange Helse AS som inngår avtaler med kommunene betyr ikke det at helsepersonellet som gjør jobben er ansatt i selskapet. Fra selskapets regnskapsnotater fremgår det at det i 2013 ble leid inn sykepleiere fra datterselskapet Orange Helse Baltic UAB for 90 millioner kroner. Om ikke dette kompliserer bildet tilstrekkelig kunne daværende finansbyråd i Bergen Liv Røssland 4. desember 2014 opplyse bystyret om at flere av sykepleierne som jobber for Orange Helse AS er ansatt i enda et datterselskap, nemlig Orange Helse Filialas, en avdeling av Orange Helse lokalisert i Litauen.

Denne selskapsstrukturen, der intern innleie av arbeidskraft fra datterselskap til moderselskap er selve forretningsmodellen, gjør etterprøving og kontroll av ansattes lønns- og arbeidsvilkår svært krevende. Når deler av konsernet attpåtil er registrert i et annet land kan det være regelrett umulig.

For ordens skyld: Bergen kommune hadde i sin kontrakt med Orange Helse AS fra 2012 gjort det klart at bruk av underleverandører ikke skulle forekomme.

Orange Group Baltic UAB

Orange Helse AS rekrutterer i Litauen, men også fra Latvia, Ungarn, Slovakia og Sverige. De fleste er ansatt i Orange Group Baltic UAB. De jobber altså i Norge, men er formelt ansatt i et selskap registrert i Litauen.

Hvilken arbeidsavtale har disse sykepleierne? De ansatte jobber 4 uker i Norge, deretter får de 2 uker fri i hjemlandet. I Norge fordeles de på 3 skift, totalt skal de jobbe 54 timer pr. uke.

  • Før de evt. tilbys jobb må de gå gjennom et språkkurs på 18-20 uker. Dette er intensivt og tøft, målet er at deltakerne skal bestå en norskprøve på B1-nivå. Fremmedspråklige som går på norskopplæring i Norge bruker gjerne 2 år på å nå samme nivå.Å betale for et slikt kurs har ikke litauiske sykepleiere råd til. I 2015 var prisen satt til 4.350 euro, noe som tilsvarer ca. 40.900 kr. Orange Helse AS «låner» derfor deltakerne penger for å gjennomføre kurset. De betaler tilbake ved lønnstrekk når de begynner å jobbe i Norge. Det tar 1.850 arbeidstimer med trekk før pengene er tilbakebetalt.

Etter gjennomført kurs forplikter de ansatte seg til å jobbe i minst 2 år. Slutter de før kontraktsperioden er ute er de forpliktet til å betale tilbake utestående beløp.

  • Flyreise til/fra Norge ordnes av arbeidsgiver. I interninformasjonen i Orange Helse AS opplyses det at arbeidstakere trekkes for reise-, bo- og kurskostnader. Det betyr at flyreisene t/r Litauen – Norge betales av de ansatte! Andre steder i norsk arbeidsliv er dette uhørt. Hva ville f.eks. Nordsjøarbeiderne sagt hvis de selv skulle betale helikopterturene ut til boreriggene?
  • Orange Helse «ordner» bolig til sine vikarer. I praksis gjøres dette ved at Orange Helse leier hele hus på det private markedet og innlosjerer så mange vikarer som mulig i huset. Dermed trekker selskapet nok en sum fra lønnen i husleie fra hver enkelt. Det er grunn til å tro at det er gode marginer å gå på, og at Orange Helse dermed tjener ekstra penger på husleie fra egne ansatte.

Arbeidsgiver har dermed stor makt over de ansatte, som har satt seg i gjeld til arbeidsgiver, og selskapet tjener på de ansattes arbeidskraft på flere måter enn ved bare å leie dem ut til norske kommuner.

Sykepleien 050416
Artikkel fra «Sykepleien» 5. april 2016

Hva tjener sykepleierne i Orange Helse?

Orange Helse sier selv at sykepleierne lønnes etter tariff. Det høres bra ut, men det som ikke sies er at det alltid er snakk om minste tariffsats, og at tidligere ansiennitet ikke tas hensyn til. I følge et vedlegg til arbeidsavtaler som De Facto har tilgang til (6) skal arbeidstakerne ha utbetalt 14,05 Euro, ca. 120 kr. pr. time, etter fratrekk. Det er under halvparten av minstelønn, før skatt!

Et interessant innsyn i hva de innleide sykepleierne faktisk tjener finner vi også i en artikkel på ABC Nyheter fra desember 2012 (7).

«Latviske medier melder at sykepleierne får tilbud om en timelønn på 7 lati, rundt 74 kroner.

– Dette stemmer, ifølge Paulsen, men han understreker at det er nettotimelønnen.

– Du må legge til kostnaden på fire måneders språkkurs, lønnsforskudd på skolen, reisekost til og fra Norge og norsk skatt, da kommer du opp i cirka 180 kroner timen som er norsk tariff, sier han og legger til at pleierne bor gratis mens de oppholder seg i Norge for å jobbe.»

Her bekrefter faktisk Nils Kristian Paulsen at hans sykepleiere i 2012 satt igjen med 74 kr. etter at alle fratrekk i lønnen var gjort. I praksis havnet en del av disse trekkene i Paulsens egne lommer.

Store penger til Orange Helse AS

Bergen kommune bruker ca. 750.000 kr. på å leie inn en sykepleier i ett år. Til sammenlikning er kostnaden ved å ha en sykepleier ansatt i kommunen beregnet til 565.000 kr. Å leie inn en sykepleier fra et bemanningsbyrå i ett år fører dermed til en merkostnad for kommunen på 185.000 kr.

Orange Helse betaler kun inn 2 % i obligatorisk tjenestepensjon. Bergen kommune har derimot en pensjonskostnad på 19-21 % på hver av sine sykepleiere. Bare denne ene kostnaden gir altså kommersielle aktører 20 % lavere lønnskostnader enn det kommunen har. Prisen betales til slutt av sykepleierne ansatt i Orange Helse, som får langt dårligere pensjon enn kommunalt ansatte sykepleiere.

Disse tallene finner vi i notatet fra forskningsstiftelsen De Facto, som gjennomgikk virksomheten i Bergen kommune. Tallene viser at Orange Helse kan putte 300.000 kroner i lommen for hvert av årsverkene Bergen kommune leier inn.

Daværende byråd for Høyre, Hilde Onarheim, kunne på spørsmål opplyse om at kommunen i 2014 hadde leid inn helsepersonell tilsvarende 104 årsverk. Gitt regnestykket over betyr dette at kommersielle aktører kan ha tjent over 30 millioner kr. på «konkurranseutsetting» bare i 2014

wwwVest24 050416
Fra nettstedet Vest24.no 5. april 2016

Sosial dumping som forretningsmodell

Riksrevisjonens leverte 21. juni 2016 en rapport til Stortinget der konklusjonen er at stadig grovere arbeidslivskriminalitet er et økende problem i norsk arbeidsliv. De konkluderer med at offentlige virksomheter ikke forhindrer sosial dumping godt nok når de selv hyrer inn. Under halvparten av de undersøkte anskaffelsene har etterlevd alle kravene til anbudsprosess og utforming av kontrakter. Ved 75 prosent av anskaffelsene har det ikke vært noen oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår hos leverandørene (8).

Når en kommune inngår avtale med en kommersiell aktør om leveranse av velferdstjenester, virker det som om kommunen har en grunnleggende naiv tro på at leverandøren automatisk etterlever innhold og vilkår i kontrakten. Gang på gang ser vi at dette ikke er realitetene. Kommunen som oppdragsgiver tar ikke høyde for hvor arbeidskrevende og komplisert det er å følge opp slike kontrakter, og det har leverandørene bevisst benyttet seg av. Riksrevisjonen slakter det offentliges innkjøp fra kommersielle aktører, og sier rett ut at dette fører til økt sosial dumping.

Aktører som Orange Helse kom på banen fordi politikere bestemte seg for å «konkurranseutsette» velferdstjenester som det offentlig tidligere utførte med egne ansatte. Orange Helses selskapsstruktur er så kompleks at det ikke er mulig for utenforstående å få innsyn i hvordan offentlige tilskudd brukes og fordeles mellom selskapene, så vel som mellom ansatte og arbeidsgiver (9).

Ved at kommersielle aktører kalkulerer med bruk av sosial dumping, muliggjort som en følge av liberalisering av arbeidsmarkedspolitikken, har dette blitt en lukrativ forretningsmodell for kyniske aktører i norsk arbeidsliv.

Fotnote:

” – Vi står fortsatt inne for alt som står i notatet, og det er bare å sitere fra det. Truslene om rettslige skritt mot oss har ikke blitt fulgt opp, og det skulle vel si det meste.” (Roar Eilertsen i De Facto, i e-post til Terje Alnes 23. juni 2016).

Kilder:

1. ”Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid mot sosial dumping ved offentlige anskaffelser.” Dokument 3:14 (2015-2016), overlevert Stortinget 21. juni 2016
https://www.riksrevisjonen.no/rapporter/Sider/SosialDumping.aspx

2.«Oppsigelse av rammeavtale med Orange Helse AS», Helseforetagens Innkjøpsservice 4. april 2016
http://www.hinas.no/index.php/nyheter/94-oppsigelse-av-rammeavtalene-med-orange-helse-as

3. «Nå kastes Orange Helse også ut av Oslo», i Fagbladet 13. april 2016
http://www.fagbladet.no/nyheter/na-kastes-orange-helse-ogsa-ut-av-oslo-6.91.358185.a563357a66

4. «Byrådet avslutter avtalen med Orange Helse», i Bergensavisen 5. mai 2016
http://www.ba.no/nyhet/helse/bergen-kommune/byradet-avslutter-avtalen-med-orange-helse/s/5-8-342280

5. «Helse i hver krone», i Dagens Næringsliv 24. november 2011
http://www.dn.no/gasellene/2011/11/24/helse-i-hver-krone

6. «Feilslått arbeidsgiverpolitikk i Bergen kommune. Om innleie av helsepersonell.» De Facto, Notat 6:2015
http://www.de-facto.no/wp-content/uploads/2015/12/Fagforbundet-i-Bergen-Innleie_ferdig.pdf

7. «Skandinavia tapper Latvia for sykepleiere», ABC Nyheter 1. desember 2012
http://www.abcnyheter.no/nyheter/2012/12/01/163486/skandinavia-tapper-latvia-sykepleiere

8. «Svak og lite avskrekkende innsats mot arbeidsmiljøkriminalitet». Rapport fra Riksrevisjonen overlevert Stortinget 21. juni 2016
https://www.riksrevisjonen.no/rapporter/Sider/Arbeidsmiljokriminalitet.aspx

9. ”Det forlokkende, frie valg”. Kronikk av Helene Bank i Klassekampen 10. september 2015
http://www.velferdsstaten.no/Forsiden/?article_id=132241

Orange-gruppens egne hjemmesider:
http://www.orangegroup.no/norsk/hjem
http://www.orangehelse.no/om-selskapet
http://www.orange-group.lt/en/

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s