Pengesluk uten forsvarsevne

Forsvaret er et skandaløst pengesluk. For 50 milliarder kr. i året får vi i praksis ikke noe militært forsvar av Norge. En militærindustri som melker offentlige budsjetter, og en total mangel på selvstendig politikk, er forklaringen. Konsekvensen er at vi underlegges USAs interesser på en dramatisk ny måte.

I finansmafiaens vold

I den globaliserte økonomiens sfære gjør kapitalinteressene som de vil. Dagens kapitalister er ikke samfunnsstøtter og nasjonsbyggere, men internasjonal finansmafia som plyndrer nasjonalstatene for store verdier. Medløpere og marionetter er plassert i nøkkelposisjoner.

TISA er den nye oljen

TISA er den nye oljen for finanskapitalen. Avtalen gjør offentlige tjenester til et forretningsområde med enormt potensiale. Bare i Norge er verdien av offentlige innkjøp nå på 500 milliarder kr. årlig, og det kan fort bli mye større.

Krigsforbryter gjester Norge

11. desember kommer Henry Kissinger (93) til Oslo for å delta på Nobel Peace Prize Forum. Som utenriksminister i USA gjorde han seg skyldig i en rekke krigsforbrytelser som kostet millioner av mennesker livet. Gjelder internasjonal lov og rett også for ledere i vestlige demokratier?

Trade & Terror Inc.

USA har dominert verden siden 1945, men kjempen vakler. Maktstrategien er imidlertid intakt: Ved å designe avtaler vil USA diktere betingelsene for verdenshandelen. Slår dette feil er rå militærmakt eller ren terror alternativet. Avsløringer fra WikiLeaks viser at vi står midt oppe i en geopolitisk krig.

Rikingenes tankesmie

Sommeren 2003 stiftet NHO, Rederiforbundet og en rekke kjente næringslivstopper tankesmien Civita. Målet var å øke oppslutningen om markedsøkonomien. Civita er eiernes og rikingenes intellektuelle alibi.

Obamas forbrytelser

Barack Obamas 8 år lange presidentperiode er snart over. Hadde universell jurisdiksjon nådd helt inn i Det Hvite Hus ville Obama stått tiltalt for krigsforbrytelser. Men som leder for verdens eneste supermakt er han i praksis immun mot rettsforfølgelse.

Den tapte retten til arbeid

Å få innpass i arbeidslivet er vanskeligere enn noensinne. En gang ble «retten til arbeid» skrevet inn i Grunnloven. I dag har folk selv ansvaret for å tilpasse seg markedets behov. Enten må retten til arbeid gjeninnføres, eller så må alternativer komme på plass.