Kinesisk forsker sier at vietnamesisk sosialisme er en ny teoretisk modell for global sosialisme og et referansepunkt for utviklingsland. Verdensbanken anerkjenner Vietnam som et «forbilde for fattigdomsbekjempelse».

(denne artikkel ble opprinnelig publisert av Nhân Dân 26. august 2025, den offisielle avisen til Vietnams kommunistparti. Ifølge avisen er den «stemmen til partiet, staten og folket i Vietnam»).

Etter 80 år har Vietnam oppnådd store fremskritt på alle områder

Bakgrunn: Den sosialistiske republikken Vietnam gjør seg klar til store feiringer for å markere 80-årsjubileet for augustrevolusjonen og president Ho Chi Minhs proklamasjon av den daværende Demokratiske republikken Vietnam 2. september.

Vietnam, et land som har forfulgt sosialismen med fast hånd, har oppnådd bemerkelsesverdige resultater innenfor en rekke sektorer, blant annet økonomi, politikk, samfunn og kultur, ifølge en kinesisk ekspert på vietnamesiske forhold.

Økonomisk sett er Vietnam et eksempel på en vellykket fusjon av sosialisme og markedsøkonomi, sa professor Pan Jin’e fra Forskningsinstituttet for marxisme under Det kinesiske akademiet for samfunnsvitenskap i et intervju med korrespondenter fra Viet Nam News Agency i Beijing.

Siden reformene i 1986 har Vietnam gradvis bygget opp en «sosialistisk orientert markedsøkonomi» og gått fra en planøkonomi til en åpen økonomi. I 2024 nådde BNP 476,3 milliarder USD, BNP per innbygger oversteg 4700 USD, og arbeidsproduktiviteten steg til 9182 USD per arbeidstaker, bemerket hun.

Pan fremhevet at fattigdomsbekjempelse og sosial rettferdighet har gjort betydelige fremskritt. Gjennom det nasjonale målprogrammet for bærekraftig fattigdomsbekjempelse har Vietnam redusert sin flerdimensjonale fattigdomsrate fra å være over halvparten av befolkningen ved uavhengigheten til 1,93 %. Verdensbanken anerkjenner Vietnam som et «forbilde for fattigdomsbekjempelse blant utviklingsland», sa hun.

Grønn økonomi og bærekraftig utvikling har fått økt oppmerksomhet, med fornybar energi som utgjør 8 % av energimiksen innen 2024 og et mål om karbonnøytralitet innen 2050 som vekker global oppmerksomhet.

Politisk sett har Vietnam gjort klare fremskritt. For det første etablerte landet teorien om en sosialistisk rettsstat «av folket, ved folket og for folket», som blander marxisme med lokale realiteter for å balansere politisk stabilitet og sosial vitalitet, et gjennombrudd i marxistisk teori om proletarisk statsmakt.

For det andre har omfattende reformer – fra partiet til administrativ og sosial ledelse – perfeksjonert Vietnams demokratiske politiske system og sikret sosial stabilitet og utvikling under ledelse av Vietnams kommunistiske parti.

For det tredje har Vietnam oppnådd sterk nasjonal enhet og kulturell identitet, forankret i lojalitet til nasjonen og hengivenhet til folket.

Sosialt sett forfølger Vietnam «utvikling for folket» og gjør fremskritt innen utdanning, helsetjenester, sysselsetting og sosial sikkerhet. Utdanning er gratis fra førskole til offentlig videregående skole; innmeldingen i grunnskolen nådde 99,7 % i 2024, med et mål om 35 % innmelding på universitetet innen 2030. Regjeringens «Strategi for utvikling av vitenskap, teknologi og innovasjon frem til 2030» har som mål å øke andelen høyteknologiske industriprodukter til 45 % og fremme en dyktig arbeidsstyrke for fremtidig vekst.

Helseforsikringsdekningen nådde 93,35 % i 2024, nær universell helsedekning, med en forventet levealder som har steget fra 40 år i 1945 til 75,8 år i dag – sammenlignbart med mellominntektsland.

Trender innen sysselsetting og urbanisering indikerer at arbeidsstyrken forventes å nå 51,9 millioner i 2024, med 38,3 % av befolkningen bosatt i urbane områder. Det er en markant forskyvning fra landlige til ikke-landbrukssektorer. Ungdomsledigheten er fortsatt lav, på 4,2 %, som er under gjennomsnittet for Sørøst-Asia.

Disse suksessene er et resultat av flere tiår med kamp mot kolonialisme og invasjon. Vietnams historie er et heroisk eksempel for utviklingsland som ønsker å overvinne tilbakeliggenhet gjennom sosialistisk lederskap, regimets styrker og folkets enhet og motstandskraft, støttet av internasjonal solidaritet og proletarisk internasjonalisme.

Pan bekreftet at disse prestasjonene og erfaringene gir et solid fundament for Vietnams kommunistiske parti, under ledelse av generalsekretær To Lam, til å lede landet inn i en ny æra. De utgjør en rik åndelig ressurs som er avgjørende for Vietnams mål om å bli en utviklet sosialistisk nasjon innen midten av århundret, og dermed oppfylle president Ho Chi Minhs drøm om en nasjon som «står skulder ved skulder med stormaktene».

Når det gjelder Vietnams utvikling og bidrag til global sosialisme, beskrev den kinesiske forskeren Vietnams prestasjoner som en «vietnamesisk løsning» for den verdensomspennende sosialistiske bevegelsen.

Vietnam presenterer en ny teoretisk modell og utviklingsvei for sosialisme globalt, som fungerer som en referanse for utviklingsland.

I praksis har Vietnam banet vei for modernisering for utviklingsland, og oppnådd et mirakel med «lavt utgangspunkt, høy vekst» gjennom fornyelse og åpning. Verdensbanken anerkjenner Vietnam for markedsorienterte reformer samtidig som landet opprettholder politisk stabilitet, et forbilde for land i overgangsfase. Vietnams fleksibilitet når det gjelder å tiltrekke seg utenlandske investeringer og utvikle privat sektor gir nye ideer for sosialistiske land som integrerer seg i den globale økonomien.

Innen regional og global styring integrerer Vietnam seg aktivt i mekanismer som ASEAN, RCEP og CPTPP, og fremmer initiativer som den økonomiske korridoren «Two Corridors, One Belt» og jernbaneprosjekter på tvers av grensen mellom Kina og Vietnam.

Som ikke-permanent medlem av FNs sikkerhetsråd er Vietnam en forkjemper for «fred, samarbeid og utvikling». Landet bidrar aktivt til å bekjempe klimaendringene og fremmer sør-sør-samarbeid. FNs utviklingsprogram har anerkjent Vietnam for å ha styrket sosialistiske lands internasjonale stemme gjennom multilateralisme, noe som gjenspeiler den revolusjonære ånden i moderne diplomati.

Pan konkluderte med at Vietnams prestasjoner innen sosialistisk oppbygging bekrefter Marx’ syn på ulike utviklingsveier.

Hun understreket at Vietnams erfaringer gir ny kraft til den globale sosialistiske bevegelsen og åpner for «en annen mulighet» for utviklingsland til å utforske veien til modernisering. «Sosialisme er ikke en abstrakt doktrine, men en kreativ praksis forankret i landet og tilpasset tidens behov», noe som gjør dette til Vietnams mest verdifulle bidrag til den globale sosialistiske bevegelsen.