USA krever full lojalitet av sine allierte og full disposisjonsrett over militærbasene de har i allierte land. Hva det i praksis betyr vil norske myndigheter ikke snakke om.

I månedsskiftet mai/juni innkalte USAs viseforsvarsminister Elbridge Colby de mest pliktoppfyllende NATO-allierte til et møte på Haakonsvern orlogsstasjon i Bergen. Norge var representert ved bl.a. forsvarssjef Eirik Kristoffersen og NATO-ambassadør Anita Nergaard. Også NATOs øverstkommanderende i Europa, general Alexus G. Grynkewich, var til stede.

Sverige, Finland, Polen, Tyskland og Nederland var alle innkalt til møtet. Sammen med Norge er disse med i den mest lojale «5 %-klubben», eller som Colby selv formulerte det: «NATO-allierte som raskt oppfyller sine forpliktelser om forsvarsutgifter fra Haag-avtalen». Møtet ble arrangert i all hemmelighet, og ble først kjent da Colby selv la ut informasjon og bilder på X. Nøyaktig dato for møtet er ennå ikke bekreftet.

USA har vidtrekkende fullmakter på norsk jord

Colby sier at det var US Department of War som innkalte til møtet, og at det norske Forsvarsdepartementet var vertskap. Haakonsvern orlogsstasjon var en av de fire første basene som USA fikk tilgang til da Tilleggsavtalen om forsvarssamarbeid mellom Norge og USA (Supplementary Defense Cooperation Agreement – SDCA) trådte i kraft i 2022.

Når norske myndigheter har signert en slik avtale betyr det at de har gitt USA vidtrekkende fullmakter på norsk territorium, innenfor det avtalen definerer som «omforente områder». Det innebærer at USA kan transportere, forhåndslagre og oppbevare forsvarsutstyr, forsyninger og materiell. Dette skal utelukkende brukes av amerikanske styrker, som har eksklusiv kontroll over tilgangen til, bruken av, og råderetten over utstyret. Norge har ingen mulighet til å kontrollere hva USA foretar seg inne på basene. «Det skal ikke gjennomføres ombordstigning eller kontroll av luftfartøyer, fartøyer og kjøretøyer som brukes av eller utelukkende for amerikanske styrker, uten etter samtykke fra USA», står det i artikkel XI, punkt 3 i avtalen.

Når den amerikanske viseforsvarsministeren holder et hemmelig møte i Norge skjer det altså inne på marinebasen, der et område er gjort til et lite stykke USA i Mathopen, Bergen, eller som det står i avtalens artikkel XII, punkt 2: Der «Norge frafaller førsteretten til å utøve strafferettslig jurisdiksjon over medlemmer av amerikanske styrker …». Da avtalen ble kjent konkluderte Aftenposten med at «amerikanske soldater skal få holde på i Norge som om de var i USA».

Krever uinnskrenket disposisjonsrett over baser i allierte land

På NATOs utenriksministermøte i Helsingborg i mai uttrykte USAs utenriksminister Marco Rubio skuffelse over at noen NATO-land stengte baser og luftrom for USA under krigen mot Iran. Spania, som huser to sentrale amerikanske baser – Rota marinebase og Morón flybase, trekkes spesielt frem. Ifølge Reuters går diskusjonen internt i Krigsdepartementet om å suspendere land fra NATO om de i fremtiden legger hindringer i veien for bruken av amerikanske baser.

På NATO-møtet i Brussel 18. juni gjentok Krigsminister Pete Hegseth kritikken mot NATO-land som nektet USA å bruke basene i det folkerettsstridige angrepet på Iran. For Norge er det en klar advarsel om at vi ikke har noe vil skulle ha sagt når det gjelder USAs bruk av de 12 «omforente områdene» inne på de viktigste norske forsvarsanleggene. Vi er ikke herre i vårt eget hus.

Hva Tilleggsavtalen faktisk betyrer at vi har gitt USA mulighet til å etablere eksklusive bruksområder inne på basene, der kun amerikanske styrker har adgang, og der amerikansk lov gjelder. Her kan USA bygge egen infrastruktur som de fullt ut kontrollerer, og som Norge er utestengt fra. I en krisesituasjon kan amerikanske styrker bruke basene som de selv ønsker. Kort sagt; amerikanske behov trumfer norske interesser, hvis disse er motstridende.

Store utbyggingsprosjekter på Haakonsvern

Haakonsvern er hovedbasen for det norske Sjøforsvaret og den største marinebasen i Nord-Europa. Her har de norske fregattene og ubåtvåpenet tilholdssted. Her finnes også gode fasiliteter for vedlikehold. Orlogsstasjonen er det eneste stedet i Sør-Norge med militær maritim verkstedkapasitet, inkludert en fjellhall med tørrdokk. Det pågår nå store utbyggingsprosjekter på Haakonsvern. Det bygges anlegg for å ta imot en flåte av nye krigsskip, inkludert nye norske og tyske ubåter. Norge og Tyskland har en strategisk samarbeidsavtale om utdanning og trening av mannskaper, og drift og vedlikehold av de nye ubåtene, som får Haakonsvern som base. 
 
Haakonsverns betydning for USA

1. Haakonsvern er den ene av to havner i Norge der amerikanske atomubåter kan legge til kai (den andre er Grøtsund i Tromsø). For USA er Haakonsvern særdeles viktig for logistikkunderstøttelse, som inkluderer lagring av ammunisjon, drivstoff og reservedeler til marinefartøyer.

2. Haakonsvern ligger nært inngangen til GIUK‑gapet (Grønland – Island – UK), den maritime flaskehalsen der russiske marinefartøyer og ubåter må passere på vei ut i Atlanterhavet. Dette omtales gjerne som en av viktigste maritime korridorene i verden, og gir marinebasen stor strategisk betydning. For USA bidrar basen på Haakonsvern til kontroll over russiske strategiske atomubåter fra Nordflåten, og til overvåking av russiske angrepsubåter som kan true amerikanske forsterkninger til Europa. Dette oppfattes som en frontlinje for USAs strategiske avskrekking.

3. Haakonsvern spiller også en rolle i nykoloniseringen av Arktis, der USA forsøker å begrense russisk og kinesisk aktivitet, og ønsker en tyngre rolle når klimaendringer åpner nye sjøveier og muligheter for å utnytte nye naturressurser.

4. USA ser på Norge som en lojal og politisk stabil alliert, som kan brukes som utgangspunkt for egne arktiske operasjoner. Her gir Haakonsvern nærhet og rask tilgang til nordområdene. At Norge er villig til å avgi politisk og territoriell suverenitet gjennom en omfattende, bilateral «samarbeidsavtale» betyr lav risiko for USA, og gir Norge stor verdi for den amerikanske militærmakten.

Elbridge Colbys besøk på Haakonsvern viser at selv om USA vil ha færre militære styrker i Europa i fremtiden, som Colby selv er en av pådriverne for, så vil USA likevel sikre at de har en betydelig maritim kapasitet i nordområdene. Slik fremstår Haakonsvern som en viktig brikke i den mer selektive amerikanske tilstedeværelsen. Tilleggsavtalen om forsvarssamarbeid sikrer USA det juridiske grunnlaget for dette.

Risikoen ved en amerikansk base på Haakonsvern

Iran-krigen bør være et stort varsko for stater som huser amerikanske militærbaser. Vi har sett hvordan vertslandene har blitt trukket inn i krigen når Iran systematisk har angrepet de amerikanske basene i Midtøsten med stor styrke. Med amerikanske baser på norsk jord er det klart at også disse er førstehånds bombemål i en internasjonal krisesituasjon der USA bruker basene i offensive militæroperasjoner.

Vi må ha i bakhodet at det var USA som i Trumps første presidentperiode henvendte seg til regjeringen Solberg og ba om å få etablere baser på norsk jord. Dette var altså et amerikansk initiativ, som ikke har noe med forsvaret av Norge å gjøre. Det var USA som presset på, og den norske regjeringen som gradvis ga etter for amerikanske ønsker.

Haakonsvern, og andre norske militæranlegg der USA etablerer seg militært, er mål som vil bli angrepet i en tidlig fase i en militær konflikt. Etablering av 12 amerikanske militærbaser i Norge øker sannsynligheten for atomvåpen på norsk jord, i norske farvann og i norsk luftrom. Dette gjør at Norge både kan brukes til å skyte ut atommissiler mot Russland og at Norge blir et naturlig mål for russiske atommissiler.

I 2024 offentliggjorde Financial Times en liste over mulige bombemål, basert på informasjon fra vestlige etterretningstjenester. Her nevnes Haakonsvern spesielt: «Den russiske Østersjøflåtens mål befinner seg i stor grad i Norge og Tyskland – inkludert marinebasen i Bergen, samt radaranlegg og spesialstyrkefasiliteter.»