Mediene indoktrinerer oss til å akseptere at en krig mot Russland er uunngåelig. Vi skal manipuleres til å tro at USA og NATO tvinges inn i en forsvarskrig om Ukraina.

Den som har den minste historiske hukommelse kjenner en uggen følelse over dagens nyhetsbilde. Signalene er ikke til å ta feil av, dette likner en førkrigstid. Krigsbevegelsen har nemlig full kontroll i nyhetsredaksjonene. Propagandaen er massiv, vi skal læres opp til å akseptere at krigen mot Russland er uunngåelig. Om NATO fyrer av den første missilen vil det bli fremstilt som en forsvarshandling.

De løy til oss om Vietnam, Jugoslavia, Afghanistan, Irak og Libya, og nå skal mediene ha oss til å tro at USA og NATO snakker sant om Ukraina.

Vestlige medier er krigskreftenes redskaper

Før NATO-krigen mot Jugoslavia i 1999 ble vestlig opinion grundig mørnet i forkant. Den gang var det Bill Clinton som hintet til Adolf Hitler og Holocaust, og fremstilte Slobodan Milošević som Europas farligste statsleder. Dette legitimerte en 78 døgn lange bombekampanje mot Jugoslavia, en ulovlig angrepskrig i strid med FN-pakten.

Demonisering av statsledere inngår alltid i denne mediestrategien. Det skapes et bilde i opinionen av «fiendestaten» som identisk med statslederen. Slik forledes vi til å tro at om bare «diktatoren» fjernes så er problemet løst. At det er sivilbefolkningen som utsettes for de største lidelsene når krigen kommer, feies under teppet. Medienes kampanjer for å dehumanisere statslederen skal øke aksepten for Vestens angrepskriger.

Forut for den første Gulfkrigen i 1991 fikk vi presentert «en ny Hitler». TV-seerne ble servert sjokkerende vitnesbyrd om at Saddam Husseins soldater stjal kuvøser på fødestuene i Kuwait og etterlot babyene på gulvet for å dø. En løgnhistorie satt i scene av verdens eldste pr-byrå Hill & Knowlton.

Før det endelig oppgjøret med Saddam Husseins Irak i 2003 hadde USAs forsvarsminister Colin Powell listet opp «bevis» i FNs Sikkerhetsråd på at Irak hadde utviklet atomvåpen, gjemt unna kjemiske og biologiske våpen, og samarbeidet med terrororganisasjonen Al Qaida. I dag vet vi at alt dette var løgn. Som et resultat av den katastrofale krigen oppsto IS. For irakerne har krigen vært en vedvarende katastrofe.

Libya i 2011 var ikke noe unntak. Nå var Muammar al-Gaddafi «den nye Hitler» som måtte ryddes unna. Igjen ble krigen solgt inn av en serie med løgner, bl.a. at Gaddafi planla en massakre på innbyggerne i Benghazi. I 2016 kom den britiske Underhus-komiteen med sin rapport, som tilbakeviste alle ryktene som etterretningstjenestene hadde plantet i mediene. Men da var krigen for lengst over. Libyerne lider ennå.

Vi kan legge til at mediene bidro til å holde krigen i Afghanistan gående i 20 år ved stadig å fortelle oss hvor suksessrik den var, og vi har nevnt bare noen få eksempler på at vestlige medier er i krigsbevegelsens tjeneste.
 
«Etterretningskilder» dikterer nyhetsredaksjonene

Vestlig opinion er opplært til å tro at våre medier er frie og uavhengige av statsmaktene, og at de på fritt og selvstendig grunnlag velger sine nyhetssaker og vinkling selv. Dette har gitt dem stor troverdighet i befolkningen. Men det er ingen grunn til å ha tillit til mediene når det kommer til forsvars- og sikkerhetspolitikken. På dette feltet har myndighetene kontroll på informasjonen. I dag vet vi at vestlige statsmakter griper inn og manipulerer nyhetsstrømmen vi får presentert om land som Russland og Kina.

Norske redaksjoner resirkulerer de samme ryktene om Ukraina som serveres i de store amerikanske og britiske nyhetskanalene. Der har de samme «etterretningskildene» som har foret oss med løgner forut for tidligere kriger fritt spillerom. Alt gjøres for å maksimere trusselbildet og skape en aksept i befolkningen for at krigen er uunngåelig. Putins utspill om kompromiss og sikkerhetsløsning ble øyeblikkelig skutt ned og stemplet som uakseptabel av det forente NATO/media-komplekset.

Demonisering av Russlands statsleder har blitt normalen. Vestlige ledere har for lengst trukket sammenlikningen mellom Putin og Hitler, og mange kommentatorer aper etter. Den historiske lærdommen skal være at å gjøre avtaler med Hitler var en tabbe som ikke må gjentas. Daværende statsminister David Cameron dro parallellen allerede i 2014, mens Boris Johnson gjentok den i 2018. Logikken blir da at en kommende krig mot Russland er nødvendig.

Krigspropaganda i norske medier

14. januar kunne bl.a. Washington Post, CNN og BBC melde at amerikanske «etterretningskilder» hadde avslørt at Russland planla en «falsk flagg»-operasjon i Ukraina. Kort sagt var påstanden at Russland skal ha utplassert folk inne i Ukraina som skal sette i gang aksjoner for å gi Russland et påskudd for å angripe. Straks var norske medier på banen og brakte disse ryktene videre, på samme måte som hundrevis av andre vestlige medier som baserer sitt utenriksstoff på det de store amerikanske og britiske medier melder.

Den uavhengige journalisten Caitlin Johnstone kommenterte lakonisk at «plutselig er falsk flagg ikke lenger en sprø konspirasjonsteori», og slo samtidig fast at den amerikanske regjeringen har underbygget disse brennhete påstandene med den vanlige mengden bevis, dvs. ingen verdens ting. Johnstone vet selvsagt at vestlige «etterretningskilder» er å anse som de mest uetterrettelige kildene som mediene kan sitere i en førkrigstid.

VG har en journalist i Ukraina. I en reportasje som bikker over i glorifiserende krigsromantikk presenteres vi for et middelaldrende ektepar som er «klare for krig for barnas skyld». De blir sitert på at «ekte patriotisme virker ikke hvis ikke du er så seriøs at du gjør noe praktisk. Det er langt mer effektivt når du tar opp våpenet ditt.»

Ellers har Dagbladet funnet den egentlige årsaken til de høye strømprisene. Prisrekordene er ikke et resultat av norske politikeres bevisste valg om å gjøre strøm til en vare som flyter fritt ut i et «marked» i Europa. Nei, det er superskurken Putin som står bak. Det er Russland som manipulerer det europeiske kraftmarkedet ved å strupe gasseksporten og som presser prisene oppover.

Det er godt å vite at norske politikere er uten skyld. «Den nye Hitler» driver hybridkrig på alle fronter.