Frankrikes rolle og ansvar i massakren av tutsiene, Rwanda 1994

En ny rapport avdekker at Frankrike bærer et tungt ansvar for å ha forholdt seg passivt under planleggingen av massakren i Rwanda i 1994. 


Av Daniel Ducrocq – fransk statsborger, pensjonert gartner og medlem i Rødt.


26. mars fikk Emmanuel Macron utlevert en rapport på 1.200 sider med overskriften «Frankrike, Rwanda og folkemordet på Tutsiene (1990-1994)». Fjorten historikere står bak rapporten som er basert på 8.000 dokumenter.

Selv om franske myndigheter ikke kan anklages for direkte medvirkning til overgrepene mot Tutsiene (800.000 drept mellom april og juli 1994 ifølge FN), understreker rapporten at »Frankrike bærer et tungt ansvar» for å ha forholdt seg passivt under planleggingen av massakren.

Det er spesielt den daværende sosialdemokratiske presidenten Francois Mitterand og hans regjering som får gjennomgå for ukritisk å ha støttet den rwandiske presidenten Habyarimana. Under Mitterand leverte Frankrike rikelig med våpen til Rwanda, franske offiserer trente rwandiske soldater, på et tidspunkt hvor varslere advarte mot planleggingen av overgrepene mot Tutsiene.

Rapporten som nylig ble levert til Macron har gransket det politiske ansvaret. Det reises nå spørsmålet om også det franske militærapparatet bærer sin del av ansvaret. Under FN-mandat intervenerte franske styrker i Rwanda i juni 1994 med sikte på å få slutt på massakren av Tutsiene. Le Monde har intervjuvert Guillaume Ancel, forfatteren av boken »Rwanda. Slutt på taushet. Vitnemål fra en fransk offiser» (2018). Guillaume Ancel som var offiser i fremmedlegionen under den franske intervensjonen i Rwanda sier til Le Monde:

»Med rapporten ser vi endelig lys i tunnelen etter 27 år med fornektelser og løgn. Det er slutt på tausheten. (…) Sannheten er at folkemordet på tutsiene ble begått av Frankrikes allierte. Sannheten er også at det dreier seg om det eneste folkemordet som vi kunne ha hindret.» 

Allikevel svarer ikke rapporten på alle spørsmål. Hvorfor blir forskere nektet adgang på dokumenter skrevet av en parlamentarisk kommisjon i 1998, og som er oppbevart i Parlamentets arkiv? Hvorfor er noen dokumenter forsvunnet, som for eksempel dokumenter som angår den eldste sønnen til Mitterand som hadde stillingen som regjeringens rådgiver for Afrika? Hvorfor ble noen dokumenter brent i hagen til Frankrikes ambassade i Rwanda, spør Le Monde.

Et spørsmål presser seg frem: Hvorfor tok det 27 år for å få belyse Frankrikes ansvar i Rwanda i 1994? Er det for å beskytte de som hadde den politiske og militære ledelsen på nittitallet? For å beskytte fransk kapitals interesser i Afrika? Eller vil man unngå kritiske spørsmål om Frankrike som kolonimakt fra fortiden til våre dager?

Ønsker du å vite mer om emnet, anbefales serien »Det franske kolonirikets fall» som er å finne i NRKs arkiv. Serien avdekker at bak landets sympatiske og kjente sider (gastronomi, kunst, arkitektur, litteratur, osv.) skjuler det seg en rå militærmakt som har herjet over store deler av verden.

I dag har ikke Frankrike økonomiske ressurser og politisk makt til å spille denne rollen alene lenger. Derfor ønsker Macron et tettere militær samarbeid under EU-flagg.  

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s