Erkjennelsen av et nært forestående ukrainsk nederlag gjør at NATO-toppene forbereder oss på en storkrig mot Russland. Krigsfaren forsterkes når NATO holder muligheten åpen for å angripe Russland først.

Vi må være klar over at de opprinnelige rammene for NATO-alliansen er endret. I 1999 omdefinerte NATO sitt mandat til å omfatte såkalte «pre-emptive strikes» – altså «forebyggende angrep». Dette betyr at hvis NATO selv mener at alliansen befinner seg i en kritisk situasjon, så kan den angripe først, hvis den ser det som nødvendig.

Et «forebyggende angrep» i NATO-regi betyr et militært angrep som iverksettes på grunnlag av en påstand om at Russland planlegger et nært forestående angrep på oss. Denne NATO-strategien er et brudd på FN-pakten, som sier at ingen kan gå til krig mot et annet land uten at ens suverenitet er blitt krenket. Et slikt brudd på FN-pakten skjedde bl.a. i 2003, med den USA-ledede invasjonen i Irak. En viktig begrunnelse for angrepet var å eliminere en fabrikkert trussel om at Saddam Hussein var i besittelse av masseødeleggelsesvåpen.

Når USA/NATO/EU nå går på et militært nederlag i Ukraina, og utformer et forslag til fredsløsning som Russland umulig kan akseptere, samtidig som NATO-topper og vestlige politikere påstår at Russland planlegger nye angrep på NATO-land, må vi betrakte risikoen for et direkte NATO-angrep på Russland som reell.

De sier rett ut at krigen kommer

På sikkerhetskonferansen i Berlin 11. desember hevdet NATOs generalsekretær Mark Rutte at «Russland kan være klar til å bruke militærmakt mot NATO innen fem år». Han åpnet like godt for en ny verdenskrig når han sa at «vi må være forberedt på en krig av samme omfang som våre besteforeldre og oldeforeldre opplevde».

Til grunn for de alarmerende uttalelsene ligger postulatet om at Ukraina bare er første steg i en større russisk plan. «President Putin er igjen i gang med å bygge imperium», hevdet Rutte, selvsagt uten at det finnes noe dokumentasjon på påstanden. I det som kan sees som en samkjørt kampanje fra NATO-hold fulgte Tysklands kansler Friedrich Merz opp. På en partikonferanse for CSU i Bayern 13. desember hevdet han at Putins mål er «en grunnleggende endring av grensene i Europa, og gjenopprettelsen av det gamle Sovjetunionen innenfor dets grenser». «Akkurat som Sudetenland ikke var nok i 1938, vil ikke Putin gi seg», sa Merz, og trakk dermed en direkte parallell mellom Putin og Adolf Hitler. I et ferskt intervju med BBC kaller den nye sjefen for etterretningsorganisasjonen M16 Russland for «aggressivt, ekspansjonistisk og revisjonistisk». Hun sier Vesten befinner seg på et sted mellom krig og fred, og at Russland «tester oss i gråsonen med taktikker som ligger like under terskelen for krig».

Dette er kjernen i krigshissingen som hjemsøker NATO-landene, og som får krigsbudsjettene til å bule. Mens årsaken til Ukraina-krigen forties, nemlig NATOs løftebrudd og systematiske ekspansjon østover mot Russlands grenser, fremmes hissige konspirasjonsteorier om russiske krigsplaner. Dette krigspratet for åpen scene er farlig. Skal NATO og vestlige politikere rett og slett snakke oss inn i en ny verdenskrig?

Ser NATO etter påskudd for å starte krigen?

Den italienske admiralen Giuseppe Cavo Dragone, leder for NATOs militære komite, fortalte nylig Financial Times at NATO vurderer å trappe opp sin respons på påstått hybridkrigføring fra Moskva. Ifølge Dragone vurderer alliansen en mer proaktiv tilnærming, hvor man handler forebyggende i stedet for bare å reagere. Han la til at NATO kunne fremstille slike angrep som defensive tiltak.

«Vi anser Giuseppe Cavo Dragones uttalelse om potensielle forebyggende angrep mot Russland som et ekstremt uansvarlig skritt, som viser alliansens vilje til å fortsette å eskalere situasjonen», uttalte Maria Zakharova, talskvinne for det russiske utenriksdepartementet. Hun la til at «med bakgrunn i det anti-russiske hysteriet som alliansen pisker opp, og fryktkampanjen om et «uunngåelig angrep» fra Russland på blokkens medlemsstater, bidrar slike uttalelser ikke bare til å helle bensin på bålet, men også til å eskalere den allerede eksisterende konfrontasjonen».

Skal norsk jord benyttes til angrepet?

I henhold til baseavtalene som USA har inngått med alle de nordiske landene, har USA nå uhindret tilgang til militære anlegg og bruk av transportinfrastruktur, flyplasser og luftrom i sine partnerland. USA kan plassere militært utstyr, våpen og personell på anleggene, men også missiler som når Russlands nordlige flåte, inkludert flåten av atomdrevne, atombevæpnede ballistiske missilubåter, i løpet av få minutter.

«Enhver beslutning om å gjennomføre en slik utplassering kan skape en situasjon som ligner på Cubakrisen mellom NATO og Russland, og som kan føre til krig», skriver Vladimir Marakhonov i «Bulletin of the Atomic Scientists». Marakhonov er en fysiker som i 15 år arbeidet som forsker ved Ioffe-instituttet i Leningrad/Sankt Petersburg, og som har medvirket i flere forskningsprosjekter for den russiske forsvarsindustrien.

Her må det føyes til at situasjonen ikke blir mindre akutt når Norge nå har bestemt seg for å anskaffe langtrekkende missiler. «Den nye kapasiteten i Hæren skal gjøre det mulig å treffe mål på avstander opp mot 500 kilometer, med høy presisjon. Våpenet kan ramme langt inn på motstanderens territorium – om det skal bli nødvendig. Derfor er det klokt å prioritere denne anskaffelsen», uttaler forsvarsminister Tore O. Sandvik. Klokskapen i denne anskaffelsen er det sterk grunn til å trekke i tvil.

Da Norge ble med i NATO påla vi oss frivillige restriksjoner på NATO-landstyrker og NATO-flyvninger i Finnmark øst for Porsangerfjorden. Dette for å balansere hensynet til avskrekking med en passende dose beroligelse. Sovjetunionen skulle forstå at et angrep på Norge ville bety krig med USA og hele NATO-alliansen, noe Atlanterhavspakten artikkel 5 garanterer. Men samtidig skulle ikke Sovjet frykte at norsk territorium ble brukt til å forberede et angrep østover. Disse defensive tiltakene varte til mai i år, da vi begynte å lempe på restriksjonene på NATO-øvinger. I september tillot Norge en fjernstyrt overvåkningsdrone av typen Global Hawk fra det amerikanske luftforsvaret å fly over Finnmark, noe som vakte bekymring på russisk side.

I sin artikkel trekker Marakhonov særlig frem risikoen som basen i Ivalo i Nord-Finland representerer. Den ligger kun 40 kilometer fra den russiske grensen, og kan bli et nytt brennpunkt i en krise mellom NATO og den russiske atomflåten. Utplassering av mobile utskytningsramper, eller presisjonsmissiler med en rekkevidde på opptil 500 kilometer, kan gjøres på et par dager, gitt kapasiteten til flyplassene i Finland, Sverige og andre deler av Skandinavia. På så kort avstand vil amerikanske missiler ha en flytid på tre til fem minutter før de når alle russiske atomubåtbaser i Nordflåten, samt flere andre strategiske atomkraftanlegg i regionen. Russland vil knapt ha noen beskyttende tiltak å ta i bruk dersom disse missilene avfyres herfra.

En utplassering av avanserte kortdistanse-ballistiske missilsystemer i Finnmark eller Lappland i Finland kan føre til en krise som ligner på Cubakrisen i 1962 – men denne gangen på motsatt vis, konkluderer Marakhonov.

Konstruerer NATO en grunn til å starte 3. verdenskrig?

I løpet av de siste dagene har Norge og flere andre europeiske land blitt enige om flere punkter i en plan for angivelig å få slutt på krigen i Ukraina. Et sentralt punkt går ut på å utplassere soldater fra NATO-land i Ukraina, som en «sikkerhetsgaranti». Det virker som planen er konstruert slik at Russland må avvise den.

Når man konsekvent nekter å akseptere at NATO-ekspansjon er hovedårsaken til krigen, og fremstiller utplassering av NATO-soldater i Ukraina som en del av en «fredsløsning», er det vanskelig å ta den på alvor. Når Russland avviser den vil dette gi ammunisjon til mulige NATO-planer om å angripe Russland først.

Kilder:

“The Legality of Preemptive Strike in International Law”, moderndiplomacy.eu 29.06.25, “Keynote speech by NATO Secretary General Mark Rutte”, nato.int 11.12.25, “Merz compares Putin to Hitler: ‘He won’t stop’”, politico.eu 14.12.25, “MI6 chief: ‘We are operating in space between peace and war”, bbc.com 15.12.25, “Russia says NATO remarks on pre-emptive strike are irresponsible and escalatory”, reuters.com 01.12.25, “NATO considering preemptive strikes in response to Russia’s actions — admiral”, tass.com 01.12.25, “Russian diplomat advises NATO to rein in ‘escalatory’ talk about preemptive strikes”, tass.com 01.12.25, “Nato considering ‘pre-emptive’ action against Russia’s hybrid warfare attacks”, independent.co.uk 02.12.25, «The looming missile crisis in the Arctic”, Bulletin of the Atomic Scientists 04.12.25, «Forsvaret investerer milliarder i langtrekkende artilleri og ubåter», nrk.no 05.12.25, «Enige om multinasjonal styrke i Ukraina«, vg.no 15.12.25