Å kalle dagens våpenpakker til Ukraina for «NANSEN-programmet» er å øve vold mot både Fridtjof Nansen og historien, og å stjele goodwill fra en hedersmann og nasjonalhelt.
I 1922 ble Fridtjof Nansen tildelt Nobels fredspris. Begrunnelse: «Hans arbeid for krigsfanger og sultende mennesker sikret ham fredsprisen.» I sin tale sa Nobelkomiteens leder om Nansens humanitære arbeid at «dets omfang og betydning var så store at Nobelkomiteen fant det verdig til den store utmerkelsen som Nobels fredspris er.»
Det ekte NANSEN-programmet
Det opprinnelige NANSEN-programmet ble gjennomført under vestmaktenes blokade av det nye, revolusjonære styret i Russland. Her arbeidet Fridtjof Nansen for repatriering av krigsfanger og for hjelp til flyktninger. Han forsøkte å få igjennom nødhjelp til Russlands befolkning, som var rammet av hungersnød som følge av blokade og borgerkrig. Borgerkrigen pågikk fra 1918 til 1922, og ble drevet frem av anti-kommunister som fikk støtte fra utenlandske makter.
I april 1920 ble Nansen utpekt til Høykommissær for flyktninger av Folkeforbundet. Ett grep han gjorde var å utstede det såkalte «Nansenpasset» til statsløse flyktninger. På kort tid ble 427.886 fanger fra 26 land sendt tilbake til sine hjemland. Fridtjof Nansens humanitære arbeid huskes ennå internasjonalt. Så sent som i 2011 ble det satt opp en statue i Armenias hovedstad Jerevan for å hedre hans minne. Der finner vi også «Fridtjof Nansen Museum».
Nansen ble bedt om å holde Nobeltalen i 1926. Der fremhevet han samarbeid som eneste løsning på motsetningene i Europa. Vi skal «løse våre vanskeligheter med fredelige midler. Bort med geværer, mitraljøser og kanoner. Rydd vei for megling, voldgift og fred!»
Fridtjof Nansen er det nærmeste vi kommer en norsk nasjonalhelt på 1900-tallet. Han var polarforsker, vitenskapsmann, humanist, politiker og tenker. I 2000 ble han like godt utropt til «århundrets nordmann».
Det er denne nasjonalheltens humanitære gjerninger og politiske budskap regjeringen misbruker når de oppkaller sitt våpenprogram til Ukraina etter ham.
Det falske «NANSEN-programmet»
Istedenfor å arbeide i Fridtjof Nansens ånd har regjering og Storting stilt seg bak NATO-løgnen om at «våpen er veien til fred» i Ukraina. Konsekvensene er katastrofale. Etter all sannsynlighet er 100.000vis av ukrainske soldater drept i en krig som kunne vært over allerede etter en måned, hvis ikke USA og NATO hadde sagt nei til den fredsløsningen som Zelensky var klar til å signere i mars 2022.
Les også: Kynismens triumf i Ukraina
Etter en massiv propagandakampanje for fortsatt krig har hele Stortinget sluttet seg til det nye, falske «NANSEN-programmet», som øver vold mot alt Fridtjof Nansen sto for. Det består av et militært og sivilt støtteprogram på 75 milliarder kroner for perioden 2023–2027. Programmet er den største støtteordningen til et land i krig i norsk historie. Pengene er planlagt fordelt med 15 milliarder kroner hvert år.
Den sivile støtten omfatter også humanitær bistand. Den humanitære biten blir imidlertid fullstendig sabotert, all den tid intensjonen bak programmet er å bidra til at krigen fortsetter. Det hjelper ikke å plastre lik. Våpenhvile og fredsforhandlinger ville vært et virkelig humanitært bidrag for Ukrainas folk, men ALLE på Stortinget sier ja til å sende mer våpen og ammunisjon. Bak det hele ligger den falske illusjonen om at Ukraina kan vinne en militær seier.
Stortinget vraket hevdvunnet prinsipp
I 1959 gjorde Stortinget et vedtak om at Norge ikke bør tillate salg av våpen til områder med krig eller der krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig.
Det tok bare noen få dager etter den russiske invasjonen 24. februar 2022 før Norge vraket disse prinsippene. Først donerte vi panservernvåpen, deretter artilleriskyts, så NASAM-luftvern, før vi kjørte på med panservogner, stridsvogner, ulike typer ammunisjon og missiler. Nå skal vi støtte et F-16 program og bygge opp en ukrainsk marine sammen med Storbritannia.
I 2023 ble 10 milliarder kroner fra «NANSEN-programmet» brukt til direkte militær støtte til Ukraina. Det militære aspektet var altså det klart dominerende, ikke det humanitære.
I tillegg til donasjoner fra nasjonale lagre har vi samarbeidet internasjonalt om å donere militærmateriell som er anskaffet fra industrien. Også pengene til dette hentes fra det falske «NANSEN-programmet».
Det er f.eks. inngått en kontrakt med Nammo AS der Norge, Sverige og Danmark går sammen om å produsere ammunisjon til Ukraina. 1 milliard ble tatt fra «NANSEN-programmet» i januar for å finansiere Norges andel. Samtidig tok regjeringen ytterligere 1 milliard fra programmet til andre prosjekter i norsk forsvarsindustri. Nylig besluttet regjeringen å gi inntil 1,6 milliarder kroner til et tsjekkisk artilleriammunisjonsinitiativ, også dette penger tatt fra programmet.
Penger fra programmet brukes også til militær trening og opplæring av ukrainere. I Storbritannia har norske instruktører opprettet et 5-ukers «amo-kurs» som skal «gjøre ukrainske rekrutter klare for den brutale krigen hjemme i Ukraina». Her får sivilister innføring i «grunnleggende stridsteknikk og overlevelsesferdigheter». Hørte vi 5 uker? Hvor mange av disse sivilistene er i live 5 uker etter at de er sendt til fronten?
Hva Fridtjof Nansen ikke gjorde
Fridtjof Nansen brukte altså sitt internasjonale navn og gode rykte til humanitært arbeid. Han hjalp flyktninger hjem, og skaffet hardt tiltrengt nødhjelp til den russiske sivilbefolkningen som var sultet ut av blokade og borgerkrig.
Fritjof Nansen hadde ikke med seg våpen eller ammunisjon til den nye russiske regjeringen, slik at de kunne slå tilbake de anti-kommunistiske styrkene, som var tungt støttet av fremmed makter. Det er forresten et historisk paradoks at mange av de samme maktene i dag bidrar tungt til våpenforsendelsene inn til krigssonen i Ukraina.
Kilder:
«Fridtjof Nansen», wikipedia.org, Fredrik S. Heffermehl «Medaljens bakside. Nobels fredspris – hundre års ubrukte muligheter», s. 193 og s. 200 (Svein Sandnes Bokforlag, 2020), «Nansen-programmet for Ukraina», Meld.St.8 (2023-2024) regjeringen.no, «En milliard kroner til Nammo», nrk.no 17.01.24, «Regjeringen forserer leveransene av artilleriammunisjon til Ukraina», forsvarsforeningen.no 07.03.24, «Han er klar for å kjempe til døden», forsvaretsforum.no 31.01.24
Spartakus.no 
Vil gjerne komme med en liten kommentar om Fridtjof Nansen, som på tross av sin store og prisverdige humanitære innsats i Russland,
kanskje stod for en noe uklar holdning til militærvesenet og våpenmakt. Han holdte foredrag i Norge i det første krigsåret for 1.verdenskrig, hvor han manet til opprustning, fordi «kniv på kniven» var en naturnødvendighet. Ref. B. Dybwad Brochmann´s bok «Bevisshetslivet».
Jeg har ikke grunnlag for å vurdere Nansen generelt mht hans holdning til militæret som konflikløser, vektlegging av ikkevoldelige forsvarsmidler, eventuelt om han besitter et pasifistisk grunnsyn.
Mvh Helge Jenssen, militærnekter og fredsaktivist
LikerLiker
Takk for oppgjøret med det groteske misbruket av den humanitære antimilitaristen Fridtjof Nansens navn og den historieforfalskningen som følger med. Imidlertid mangler et viktig poeng i artikkelen, nemlig at Nansens nødhjelp til russere og ukrainere i Sovjetunionen ikke bare møtte motstand fra vestmaktene og anti-kommunister, men også fra regimet i Moskva som av politiske grunner fornektet hele nøden og slett ikke ville ta det prestisjenederlaget det ville være å la det nye kommunistsamfunnet motta nødhjelp fra den kapitalistiske verden. Nansens store erkjennelse var hvordan nettopp blokk-politikken, som hadde skapt krigen og forårsaket så mye elendighet etter at den offisielt var slutt, ofrer mennesker i hopetall. De politiske prosjektene spiser ikke bare sine egne barn, men ofrer fremfor alt mennesker som havner i klemma mellom dem – dette var selve den revolusjonerende erkjennelsen Nansen fikk via Første verdenskrig og dens følger. Det var denne innsikten som dannet grunnlaget for at både han og hans sønn Odd i «Nansenhjelp» fikk så godt blikk for jødenes lidelser i en mellomkrigstid da så langt fra bare nazistene helst ville ha dem vekk. Like ille, og på en måte enda tristere enn dagens militarisering av Fridtjof Nansens minne, ville det være å glemme denne erkjennelsen som Nansen var stor nok individualist til å gjøre, så å si av humanismens minste, sant å si a-politiske, bestanddeler.
LikerLiker
Oppbyggjeleg stoff frå Alnes og Urban. Ekstra gledeleg at begge artiklane er so veldokumenterte.
Fregattnamnet KNM Jens Stoltenberg er midt i blinken.
52 stk. F-35 kan få namn etter dei største våpen-ekstremistane på stortinget: Guri Melby, Ola Elvestuen, Hårek Elvenes, Eriksen Søreide, Gram, Støre, …
PS Nansen hadde eit lite feilsteg: I 1912 talte han under ein demonstrasjon i regi av Forsvarsforeningen, og hylla militærvesenet. (Linn Stalsberg: Krig er forakt for liv. Et essay om fred, s. 135-136.) Den glippen kan nok militaristar bruka mot antimilitaristar. Ver førebudde!
Med fredshelsing
Torfinn Slettebø
LikerLiker
Takk for dette. Misbruket av Nansens navn i militarisme er ikke bare en illustrasjon på hvor sterkt krigen forstyrrer et ærlig forhold til historien nå om dagen. Allerede misbruket av navnet på et krigsskip viser hvor sterkt militarismen fra før kledde seg ut som en slags høyverdig og uegennyttig «hjelp» til verden. Midt i blidtåka skal hele samfunnet militariseres, og i tider med krigen på litt større avstand skal militarismen idylliseres.
LikerLiker
Å kalle dagens våpenpakker til Ukraina for «NANSEN-programmet» er å øve vold mot både Fridtjof Nansen og historien, og å stjele goodwill fra en hedersmann og nasjonalhelt – mange takk for betimelig innlegg! Jeg tok fatt i samme problemstillingen i januar 2022 – innlegget nedenfor ble trykket i DagOgTid og i Klassekampen.
LikerLiker