Under den kalde krigen fantes det en synlig venstreside som var i opposisjon til NATO og som ønsket avspenning og dialog. I den nye politiske istiden har den parlamentariske venstresiden abdisert og søkt inn i varmen.

Finnes det lenger en politisk venstreside i Norge? Når hele Stortinget i praksis slutter opp om NATO? Når alle stemmer for massive nyinvesteringer i krigsmateriell, og går inn for å sende norske våpen til Ukraina-krigen? Når ikke en eneste stemme høres på Stortingets talerstol med krav om våpenhvile og forhandlinger, har vi da en venstreside? I tilfelle, hvordan ser da høyresiden ut?

Mer om dette lenger nede.

Flaggvifting for verdens største drapsmaskin

Besøket av hangarskipet «USS Gerald R Ford» ble en forlengelse av 17. mai, og en anledning for nordmenn bosatt rundt Oslofjorden til å vifte med norske flagg. Som på nasjonaldagen intervjuet feststemte TV-reportere opprømte barn i beste sendetid. Synet av gigantskipet skapte begeistring, det var «kult» å se på så nært hold, fikk vi høre.

Bergens Tidenes kommentator Morten Myksvoll kjente også den samme gleden: «Hadde hangarskipet tatt turen innom Bergen, ville eg vifta med norsk flagg på kaien. For hangarskipet er verdt å feire.» Skikkelig 17. mai stemning, altså. For dette skipet gjør oss tryggere, må vi forstå. Den samme «logikken» må ha truffet Jonas Gahr Støre, som likegodt omtalte den flytende drapsmaskinen som et «fredsskip». Det truer jo ingen, må vite.

Alle hemninger mot amerikansk militarisme er kastet over bord. De reservasjonene det var bred politisk enighet om under den kalde krigen er avviklet, og vi takker og bukker for at norsk territorium brukes som oppmarsjområde for amerikanske stridskrefter kloss opp mot Russlands grenser. De vil ha oss til å tro at den amerikanske militariseringen av Norge gjør oss tryggere, at verdens suverent sterkeste og mest aggressive militærmakt i realiteten er en fredsbevarende styrke.

Verdens største krigsskip forflytter seg nå til Nord-Norge og vil trolig delta på den store «Arctic Challenge Exercise» (ACE). Dette er en av de største luftøvelsene i Europa i år, med deltakelse fra 13 nasjoner og over 150 fly.

«Fredsbevarende» tiltak

Norske politikere og journalister er helt enige: Amerikanske hangarskip, bombefly og militærbaser på norsk jord er fredsbevarende tiltak. Som kjent har det jo aldri skjedd noe sted at amerikanerne har plassert våpen og soldater på andre lands territorium med tanke på å bruke disse i offensive hensikter.

I fjor vedtok Stortinget med stort flertall en såkalt Tilleggsavtale om forsvarssamarbeid med USA. Avtalen kom i stand etter press fra USA, som i utgangspunktet ba om å få etablere 20 militærbaser på norsk jord. De fikk fire. Slik ble tre norske flybaser (Rygge, Sola og Evenes) og en marinebase (Ramsund) stilt til disposisjon for USA. Amerikanerne har eksklusiv bruksrett inne på basene, norske myndigheter har ikke adgang. I praksis kan vi fra nå av betrakte dette som amerikansk territorium.

I sommer starter opprustningen av Rygge, der USA vil bruke 2 milliarder for å gjøre flyplassen til en Quick Reaction Alert (QRA) flybase.  Amerikanske kampfly og personell vil stå i døgnkontinuerlig alarmberedskap, klare til å ta av fra norsk territorium.

Les også: Amerikanske atomvåpen på Rygge

Om ikke dette var nok kunne USAs utenriksminister Antony Blinken under NATOs møte i Oslo denne uken fortelle at USA åpner «diplomatisk kontor» i Tromsø, som det eneste nord for Polarsirkelen. En gladnyhet for ordfører Gunnar Wilhelmsen (Ap), som finner det «betryggende» og mener at det vil fungere «avskrekkende». Om det er diplomati det er snakk om, når ble slik virksomhet ment å være avskrekkende?

Ingen venstreside på Stortinget

Vi er der at en støttemarkering for hjemløse katter vil samle ti ganger så mange folk som en demonstrasjon for Norge ut av NATO.

Etter at SV stemte for å stryke utmelding av NATO fra partiprogrammet, og Rødt-ledelsen nekter å arbeide for en programfestet utmelding, er det ikke lenger en NATO-opposisjon på Stortinget. Alle er blitt NATO-sosialdemokrater.

Dette skyldes to forhold. Den parlamentariske venstresiden skjønner ikke hva som foregår i verden. Det virker som om den får informasjonen sin fra NRK og Aftenposten, og fra «venstresidens» statsfinansierte opinionsdanner Klassekampen (40 millioner i årlig pressestøtte), som stadig leverer utenrikssaker som like gjerne kunne stått på trykk i borgerpressen.

Samtidig er det et uttrykk for politisk opportunisme av verste sort. Det viktigste er å beholde de nye sosialdemokratiske velgerne, som er massivt for NATO og våpen til Ukraina. Som Bjørnar Moxnes sa i en e-post til Aftenposten 17. mars 2022: «Du kan trygt stemme Rødt om du er for NATO, noen utmeldelse står ikke på dagsordenen.» Dette sa han selv om partiet har programfestet utmelding. Det sier alt om partidemokratiet i Rødt.

Denne artikkelen illustreres med et bilde av Rødt-leder Bjørnar Moxnes, fra hans besøk hos Brigade Nord i fjor høst. Der fikk han angivelig «gode innspill til hvordan styrke det nasjonale forsvaret». 3. mai skrøt Moxnes på sin Facebook-side av at Rødt er blant partiene som i statsbudsjettet for 2023 foreslo «høyest bevilgninger til Forsvaret og mer enn regjeringen«. Det Moxnes ikke sier er at når Rødt på Stortinget foreslår et forsvarsbudsjett som er større enn regjeringens, så vil disse pengene gå rett inn i NATO-forsvaret. Å tro at Norge kan bygge opp et nasjonalt forsvar parallelt med medlemskap i NATO er en illusjon. Rødts forsvarsmilliarder går til NATO.

Den delen av venstresiden som skjønner at USA/NATO er den ledende imperialistiske kraften i verden i dag må derfor støtte den ikke-parlamentariske opposisjonen. Da har vi Norges Kommunistiske Parti. Kanskje får vi også et nytt alternativ til valget i 2025 med det nye partiprosjektet «Fred og rettferdighet» (FOR).