Er du klar for «kinesiske tilstander»?

For å bekjempe koronasmitten lanserer myndighetene tiltak som for kort tid siden var utenkelige. Alt i den gode hensikts tjeneste, selvfølgelig. Er det kinesiske overvåkningsregimet blitt et forbilde?

Plutselig var personvern helt passé. Grunnleggende personvern betyr f.eks. at myndighetene ikke kan se hvor du til enhver tid befinner deg. I tider med eskalerende koronasmitte er dette blitt et problem. Derfor tas det nå i bruk overvåkningsverktøy som vi for få dager siden trodde var forbeholdt såkalt totalitære regimer. Tiltak som hittil har blitt avfeid som utenkelige er blitt virkelighet, nesten over natten.

Redselen som nå er plantet i befolkningen gjør at folk er villige til å akseptere overvåkning og kontrollerende tiltak på et helt annet nivå enn tidligere. Er «Storebror», som George Orwell beskriver i dystopien «1984», kanskje «en likandes kar» når krisen inntreffer?

«Look to China»

Inntil nylig har de liberale demokratiene pekt på Kina som et skrekkens eksempel på overvåkning og ufrihet. Landet er av den norske sosiologen Stein Ringen omtalt som «det perfekte diktatur».

Bildet han tegner av Kina er ikke et bilde av et «kommunistisk» land. Ideologien spiller mindre rolle, hovedpoenget er å sikre Partiets makt. Styret opprettholdes ved at Partiet har utviklet et historisk sett helt unikt ”kontrollokrati”, en overvåkningsstat der hver enkelt av de 1,4 milliarder innbyggerne holdes øye med, og der avvik slås kraftig ned på. Det gjør selvsagt at politisk opposisjon er svært vanskelig og risikabelt, ja nærmest umulig.

I kampen mot koronaviruset viste den kinesiske staten seg som svært effektiv. Den tok i bruk metoder som vi inntil nå ikke har sett maken til, og den har trolig lykkes med å kvele pandemien. Plutselig var det ikke bare negativt med masseovervåkning. Også vestlige politikere ser nå nytten av en stat som i gitte tilfeller tar full kontroll og feier individuelle friheter til side. Er det kinesiske overvåkningsregimet blitt et forbilde?

Kontroll ved hjelp av mobilteknologi

Bergen ble rammet av et usannsynlig sammentreff forrige helg; fint vær og koronaangst. Finværet førte til at tusenvis trakk utendørs, og mange mot de samme turområdene. Noen dager før hadde kommunen gått til innkjøp av teknologi som gjør det mulig å telle sim-kort i mobiltelefoner i et definert område av byen. Anskaffelsen av teknologien ble begrunnet som et smitteverntiltak.

«Hvis mange mennesker samler seg innenfor et definert område utendørs, vil Bergen kommune sende dem SMS og be dem spre seg,» kunne byrådslederen fortelle. Personvernet var ikke noe problem, ifølge ham. Det er nemlig mobiloperatørene som sitter på persondataene, ikke kommunen. Så da er det vel greit?

To dager senere kom en nyhet i samme gate, men med enda sterkere implikasjoner. Folkehelseinstituttet utvikler en app for å spore bevegelsene til folk. Nå er det ikke lenger snakk om å anonymisere data. Appen skal spore bevegelsene til personene som bruker den. Målet skal være å se hvem som kan ha vært i nærheten av en smittet person. Utvikleren gjør nettverksanalyser av store mengder informasjon om personers bevegelser, og teknologien gjør det mulig å oppdage personer som har vært innenfor 50 meter av hverandre i minst ett minutt.

Sporingsteknologi opphever personvernet

Jurist og stipendiat ved UIO Heidi Beate Bentzen sa til NRK at om det samles inn store mengder lokalisasjonsdata om en enkeltperson, er det lite sannsynlig at dataene vil bli ansett som anonyme. Dette er data om identifiserbare enkeltpersoner, og må derfor anses som personopplysninger. Når mobiltelefoner kobles til sporingsteknologi er personvernet ikke lenger reelt.

Sør-Korea ble tidlig rammet av koronapandemien og satte i verk kraftige overvåkningstiltak. Vi vet derfor allerede hva sporingsteknologien avslører. I Sør-Korea ga lokalisasjonssporing mengder av tilleggsopplysninger om enkeltindivider, for eksempel om religiøs tilknytning, kriminalitet og utroskap. Om en person deltar på et politisk møte blir selvsagt også registrert. Edward Snowden har for lengst vist oss at mobiltelefoner er en gullgruve for overvåkere.

Datatilsynet har lagt ut en erklæring fra Personvernrådet om COVID-19 og behandling av personopplysninger. Her heter det at «Inngripende tiltak, slik som «tracking» av enkeltpersoner (for eksempel behandling av historiske ikke-anonymiserte lokasjonsdata) kan være forholdsmessige under helt spesielle omstendigheter og avhengig av de konkrete behandlingsformene.» Her åpnes det altså et handlingsrom for myndighetene til selv å definere situasjonen, og avgjøre hvor «spesiell» den er.

Å flytte juridiske grenser

Når kriser inntrer er det plutselig mange som mener at gjeldende lovgivning ikke lenger duger, også i Norge. Terrorangrepene mot USA i 2001 førte f.eks. til at justisminister Odd Einar Dørum ønsket å innføre en serie inngripende terrorlover. Disse ble moderert etter en høringsrunde. Men i forbindelse med nye terrorangrep i Madrid og i London ble telefon- og romavlytting tillat, og terskelen senket for å ta dette i bruk.

Denne gangen er det ikke terror, men koronaviruset, som legitimerer nye grenseoverskridende tiltak. Solberg-regjeringen var kjapt ute og fremmet en egen «koronalov» som ville gitt regjeringen svært vide fullmakter. Lovforslaget åpnet for å sette gjeldende lover til side, uten at regjeringen måtte gå til Stortinget.

Jussprofessor Hans Petter Graver kalte forslaget «galskap». «Her er det bare fantasien som setter grenser, det kan gi hjemmel for ting vi ikke har tenkt på», sa han. Erfaringen viser at når folk opplever at samfunnet er truet står individets rettssikkerhet veldig svakt, påpekte Graver. 15 jurister reagerte ved å undertegne et kritikk-opprop mot lovforslaget.

Det er interessant å merke seg at «opposisjonsleder» Jonas Gahr Støre i starten ga sin fulle tilslutning til Solbergs ekstraordinære beredskapslov. Som kjent endte det med at et samlet Storting stilte seg bak en langt mindre omfattende lov enn regjeringen ba om.

En ny normalisering?
 

« – Det vi ser nå kan allerede være normaliseringen av et framtidig diktatur
– Srecko Horvat i Klassekampen 21.03.20


Du skal være naiv for å tro at det som nå skjer i den gode hensikts tjeneste ikke får betydning for livet etterpå. Når grensene for hva myndighetene kan foreta seg brytes og utvides, har vi passert en terskel. Muligheten er store for at neste krise, og den som kommer deretter, vil føre til nye, grenseoverskridende tiltak.

I et intervju med Klassekampen sier den kroatiske filosofen Srecko Horvat at koronakrisen er en stor historisk hendelse, pga. effekten den har på samfunnet. Horvat trekker bl.a. frem den stadig mer omseggripende og teknologisk avanserte overvåkingen. «Bare i løpet av noen uker har vestlige ledere gått fra å fordømme Kinas tiltak for å bremse viruset, til å innføre langt strengere grep selv.»

Han peker på at politikere, som Frankrikes president Macron, snakker om kampen mot viruset som en «krig». Horvat frykter at krigsmetaforen åpner for enda mer dystopiske midler enn i «krigen mot terror». Nå er trusselen universell og fienden usynlig. Den er også farligst for de eldste og skrøpeligste, noe som gjør det vanskeligere å motsette seg unntakstilstanden.

Denne gangen er det koronaviruset, neste gang noe annet.

Kilder:

Stein Ringen «Det perfekte diktatur», Spartacus Forlag AS, 2017, «Bergen kommune vil sende sms-varsel til folk som samler seg ute», vg.no 22.03.20, «FHI lager app for å spore folk i kampen mot koronaviruset», nrk.no 24.03.20, «More scary than coronavirus’: South Korea’s health alerts expose private lives», theguardian.com 06.03.2020, «Erklæring fra Personvernrådet om COVID-19 og behandling av personopplysninger», Datatilsynet 24.03.20, «Regjeringen vil ha krisefullmakter: – Skal ikke utnyttes», nrk.no 18.03.20, «Apokalypse eller åpenbaring?», Klassekampen 21.03.20.

2 kommentarer om “Er du klar for «kinesiske tilstander»?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s