(Illustrasjonsbildet er KI-generert)

Vi antar at du som leser dette er mer enn gjennomsnittlig interessert i politikk, og at du følger nyhetsmeldingene, om ikke time for time, så i hvert fall daglig. Av og til har jeg tenkt at de som ikke bryr seg så mye om nyheter, de som klarer å stenge verden ute og oppholder seg i sin egen boble, kan ha det bedre mentalt, at de har mer ro i tilværelsen, og at de evner å glede seg mer over de dagligdagse tingene. Å være opptatt av verdenssituasjonen er rett og slett en konstant kilde til uro og bekymring. Derfor er det bra å kunne zoome ut av og til, rett og slett bare logge av verden, og gjøre noe som gir deg glede, gir inspirasjon eller bare ro i sinnet.

Som det heter i sangen: «Don’t worry, be happy» (461 millioner avspillinger på YouTube). Men hvilken medisin kan du ta mot virkeligheten? Kanskje du skal slutte å lese her, og bare gjøre noe mer lystbetonet? Nei, vel? Da kjører vi på.

Nylig truet han som kalles «verdens mektigste mann» med å utslette en hel sivilisasjon. Nå skjedde ikke det, men vi var mange som kjente på en nagende frykt for hva som kunne skje. Utslette en hel sivilisasjon? Du må vel bruke atomvåpen for å gjøre det?

«Verdens mektigste mann» er monomant opptatt av seg selv, og mange har fjerndiagnostisert ham. En rekke psykologer og psykiatere har ytret seg om mannens psykiske helsetilstand, men bare basert på de observasjoner vi alle kan gjøre gjennom mediene. Mange mener han har en narsissistisk personlighetsforstyrrelse, eller en form for ondartet narsissisme som gir seg utslag i et enormt selvbilde og manglende empati med andre, at han utviser antisosial atferd ved å ikke bry seg om lover og regler, og at han viser klare paranoide trekk. At denne mannen styrer verdens suverent sterkeste militærmakt er ikke akkurat godt for nattesøvnen.

Kanskje like urovekkende er rapporter fra innsiden av kontoret hans som forteller at mannen ikke leser noe. Fra hans første presidentperiode ble det kjent at han kun forholdt seg til korte notater utarbeidet av medarbeiderne. Disse skulle være på maksimalt en side, og helst satt opp i kulepunkter. Dette «kunnskapsgrunnlaget» var altså tilstrekkelig for en president som har omtalte seg selv som «et stabilt geni». Han har også flere ganger uttalt at han styrer «etter magefølelsen». Som stabilt geni med suveren magefølelse vet han best. Det er betryggende å vite.

Et annet slående trekk ved dette selverklærte geniet er at han har et ekstremt behov for å fremstille seg selv som en vinner. Han vinner alltid, uansett resultat. I seg selv må dette sies å være en bemerkelsesverdig egenskap. Retorikkeksperten Kjell Terje Ringdal beskriver mannen som «frakoblet virkeligheten og fullstendig tilkoblet seg selv», han har rett og slett sin egen oppfatning av hva som er riktig. Ringdal viser til boken «On Bullshit» av filosofen Harry G. Frankfurt, for å få en dypere forståelse av fenomenet. «Bullshit», som kan bety tull eller løgn på norsk, er tale som har til hensikt å overbevise uten å ta hensyn til sannheten. En løgner bryr seg tross alt om sannheten, men prøver å skjule den. «Bullshitteren» bryr seg ikke om det han sier er sant eller usant. «Verdens mektigste mann» er en vandrende «bullshitter», mener Ringdal.

Kunnskap om historie eller om andre land og folk er irrelevant. Sannheten har ingen betydning. Her gjelder det å ha rett, og denne mannen har alltid rett og vinner hver eneste gang. Derfor reagerer han alltid med sinne når han blir motsagt eller forsøkt korrigert, noe som i neste omgang fører til motangrep og hevn. For øyeblikket er det pave Leo som er skyteskiven.

For første gang har vi fått en pave fra USA, noe som gjør nord-amerikanerne ekstra lydhøre for pavens uttalelser. Palmesøndag talte pave Leo fra balkongen i Peterskirken, en tale som følges av katolikker over hele verden. Uten å nevne navn fremførte paven et tydelig antikrigsbudskap. «Gud lytter ikke til bønnene til dem som fører krig, men avviser dem og sier: Selv om dere kommer med mange bønner, vil jeg ikke lytte – deres hender er fulle av blod», sa han. Det var alt som skulle til. Noen følte seg tydeligvis truffet, særlig de fremste lederne hos «våre nærmeste allierte». Presidenten angrep straks paven for å være «svak på kriminalitet» og for å føre en forferdelig utenrikspolitikk. Rett etterpå postet han et bilde av seg selv i rollen som Jesus som helbreder en syk. La oss derfor føye «messiaskompleks» på listen over aktuelle diagnoser.

Krigsminister Pete Hegseth, en mann som leder bønnesamlinger i Pentagon, følte seg også berettiget til å gå i klinsj med paven. Hegseth, som har gjort det til en spesialitet å oppildne hæren til å angripe fienden med «maksimal dødelighet» og ikke ta hensyn til «dumme regler for våpenbruk», fyrte av det han trodde var et bibelsitat fra profeten Esekiel. Men Hegseths versjon var ikke et korrekt sitat fra det gamle testamentet som har åpenbart trodde, men derimot en omskrevet versjon brukt i filmklassikeren «Pulp Fiction». Det er altså ikke bare kunstnere som tar seg friheter. Det er alvorlig grunn til å stille spørsmål ved krigsministerens bibelkunnskaper.

Men troen på teologiske kompetanse innad i administrasjonen synes å være uten grenser. Visepresident J.D. Vance, som er katolikk og derfor bør være ekstra lydhør for pavens budskap, følte umiddelbart behov for å korrigere sitt åndelige overhode. Han advarte om at det er «svært viktig at paven er forsiktig når han uttaler seg om teologi»! Eh, ja? Kanskje paven skulle uttale seg mer om politikk? Det virker som om han en del å bidra med.

Når pave Leo uttaler at «verden herjes av en håndfull tyranner», og han kritiserer verdensledere som bruker milliarder på «drap og ødeleggelse», så er det særlig en administrasjon som føler seg truffet, ja regelrett krenket. Akkurat nå, mens verden herjes av slike psykopater og sosiopater, oppleves derfor pave Leos budskap som en lindring og et lys i mørket (beklager den religiøse metaforen).

At lederen for verdens 1,4 milliarder katolikker taler disse morderne midt imot er viktig. Så fikk da også paven straks en støtteerklæring fra Irans president Masoud Pezeshkian, som like godt ønsket ham Allahs velsignelse. Tenk hva kristne og muslimer kan oppnå om de forenes i kamp mot disse tyrannene!

(på trykk i avisa Friheten nr. 9 2026, 23. april 2026)