Nordmenn er nå mer bekymret for USA enn for Kina. Samtidig stiger Kinas anseelse i verdenssamfunnet markant.

Å følge dagens nyhetsbilde er å bevitne verdenshistoriske endringer i sann tid. Grønlands-krisen fungerer som en reell demontering av NATO-alliansen, en allianse som har sikret lojal støtte til USA blant vestlige land i hele etterkrigstiden. Trumps trusler om bruk av straffetoll gjorde over natten de mest USA-vennlige regjeringer til fiender. Møtet i World Economic Forum i Davos ble en pr-katastrofe for USA, der Trump fra talerstolen blamerte seg ved å hevde at NATO aldri har gjort noe for USA. Selv om den øyeblikkelige faren for en direkte militær invasjon på Grønland roet seg litt, fortsetter Trump å si at USA må annektere øya pga. sine «nasjonale sikkerhetsinteresser».

Det hele begynner å likne et sammenbrudd på vestlig side. I Davos sa den kanadiske statsministeren at Trumps trusler fundamentalt ville endre Canadas strategiske holdning. Canada vil vende seg bort fra USA og isteden søke nærmere kontakt med Kina! Det er lett å kjenne på en skadefryd på bekostning av de vestlige imperialistmaktene.

Parallelt med det politiske sammenbruddet skjer noe som kan vise seg å være like viktig. Den australske skribenten Caitlin Johnstone utmerker seg bl.a. med mange treffende spissformuleringer. En av dem lyder: Folk har en tendens til å overvurdere kraften til den amerikanske krigsmaskinen og undervurdere kraften til den amerikanske propagandamaskinen.

USAs makt har blitt forsterket av et effektivt propagandaapparat, som har kontrollert vestlige nyhetsmedier i mange tiår. Disse har solgt USAs løgner til opinionen med stor suksess, dekket over de reelle motivene bak kriger, statskupp og regimeendringsforsøk, og skapt et bilde av USA som en eksportør av frihet, demokrati og menneskerettigheter til verdens folk. USA-propagandaens maktover sinnene har vært sterk. Den politiske propagandaen har spilt på lag med den amerikanske kulturindustrien, som har solgt den amerikanske drømmen til et verdensomspennende publikum. Den amerikansk ungdomskulturen har preget generasjoner, noe som har gitt USA en nærmest verdensomspennende kulturell innflytelse, og styrket den brutale imperialistmakten.

Donald Trumps andre presidentperiode er et vannskille. Selv de mest pliktoppfyllende propagandistene klarer ikke å selge inn løgnene han serverer i et halsbrekkende tempo. Stadige trusler mot både gamle fiender og tradisjonelle allierte sprer frykt, også i det normalt USA-lojale Norge.

I en ny måling fra Norstat svarer to av tre nordmenn at de er bekymret for at USA kan true norsk sikkerhet i 2026. Nordmenn er nå mer bekymret for USA, enn for Kina, Iran og Nord-Korea, land som PST og Etterretningstjenesten i sine trusselvurderinger påstår er en sikkerhetsutfordring for oss. En Ipsos-måling viser at Trumps støtte blant nordmenn har sunket fra 20% til 9% siden november 2024. Blant unge menn, kjernevelgere for FrP og Høyre, er støtten redusert fra 53% til 29%, en radikal endring på så kort tid.

Dette skjer samtidig med at Kinas anseelse i verdenssamfunnet stiger markant. En ny undersøkelse fra Global Times Institute, som omfatter respondenter i 46 land og i alle verdensdeler, dokumenterer skiftet. Totalt 51.689 personer har besvart 45 spørsmål. Sverige er det eneste nordiske land som er med i utvalget, der 1.170 svensker deltok.

Andelen respondenter som har et «godt» helhetsinntrykk av Kina (64 %) og det kinesiske folket (66 %) øker med henholdsvis 5 og 10 prosentpoeng sammenlignet med undersøkelsen gjort i 2024. Over to tredjedeler av de internasjonale respondentene håper at deres lands forhold til Kina vil forbedres i fremtiden, en økning på omtrent 5 prosentpoeng sammenlignet med sist.

69% av respondentene har et positivt inntrykk av Kina, en økning på 6 prosentpoeng fra 2024. Den positive holdningen til Kina overstiger 70% i landene i Midtøsten og ASEAN-medlemslandene, og nærmer seg eller overstiger 80% i BRICS-landene og afrikanske land.

På spørsmålet «hvilket land har du et mer positivt inntrykk av, Kina eller USA?», er andelen av den internasjonale opinionen som velger Kina 39 %, noe som er 1,5 ganger så stor som andelen som velger USA (26 %), mens andelen som velger begge som omtrent like, er 25 %. Sammenlignet med 2024 har andelen som er positive til Kina økt med 9 prosentpoeng, mens andelen for USA har gått ned med omtrent 8 prosentpoeng.

Undersøkelsen tar flere sentrale begreper fra Xi Jinpings tanker om sosialisme med kinesiske særtrekk, og spør respondentene om deres synspunkter. «Å bygge et fellesskap med en felles fremtid for menneskeheten», og «klart vann og frodige fjell er uvurderlige ressurser», får godkjenning fra nesten 80 % av de internasjonale respondentene, mens «en utviklingsfilosofi med mennesket i sentrum» får over 70% anerkjennelse.

Mer enn 75% har et positivt syn på Kinas bruk av femårsplaner. 50% erkjenner at utarbeidelsen av femårsplaner er «en tilnærming som regjeringen i mitt land med fordel kunne ta i bruk». Over 80 % gir positive vurderinger av Kinas økonomiske vekst i 2025. Nesten 90% er sikre på at Kinas økonomi vil fortsette å vokse de neste 10 årene.

Over 70 % anerkjenner Kinas globale initiativer for utvikling, sikkerhet og sivilisasjon, og nesten 80 % støtter oppbyggingen av «et fellesskap med en felles fremtid for menneskeheten». Over 90% uttrykker sterk interesse for Kina, spesielt for kinesisk kultur og teknologi.

Imens gir norsk presse fremdeles rikelig med spalteplass til journalister som er i utakt med samtiden, og som gjennom en lang karriere har hatt som levebrød å sverte Kina. I Dagbladet får «NRK-kjendis» Anders Magnus breie seg for å snakke om de store linjene i geopolitikken. «Kina er verdens verste diktatur», er overskriften, og Magnus hevder at landet er «det mest perfekte diktaturet som er skapt i verdenshistorien».

At Kina er et så forferdelig diktatur er neppe noe kineserne selv opplever. En indikasjon på det er strømmen av kinesiske turister til Norge, som fortsetter å øke. Kineserne sto for 18% eller 220.000 overnattingsdøgn Norge i 2024, tallene for 2025 er ikke klare. Uansett; ingen kinesiske turister «hoppet av» og søkte asyl i Norge. De reiste hjem til «diktaturet», som planlagt.