Hamas er bare en beleilig unnskyldning. Israel gjennomfører et folkemord der etnisk rensing av både Gazastripen og Vestbredden er målet, og Vesten lar det skje.

For en uke siden markerte gatekunstneren AFK seg igjen i Bergens gater. Under Smørsbroen dukket det i løpet av natten opp et bilde av en baby. Babyen forestiller et spedbarn som ble reddet fra al-Shifa-sykehuset i Nord-Gaza. I november ble 31 babyer evakuert derfra og til Egypt. WHO omtalte stedet som en «dødssone». Armbåndet til babyen på bildet har teksten: «Dødsårsak: Etnisk rensing (strøket over med rødt) frivillig migrasjon».

Kunstverket har tittelen «The Cleansing» – «Rensingen».

Hamas er unnskyldningen, folkemord er virkemiddelet, etnisk rensing er målet

«Omfanget av palestinske barnedrap i Gaza er slik at FNs generalsekretær har beskrevet det som en kirkegård for barn.» – Dr. Adila Hassim ved ICJ Genocide Hearing Against Israel

Dette er ikke en krig mellom to stater, men en massakre begått av en overlegen militærmakt mot en forsvarsløs sivilbefolkning. Den brutale krigføringen som pågår har ingen paralleller i nyere historie. I snitt drepes 250 palestinere hver dag. Til sammenlikning er antall drepte pr. dag 96.5 i Syria, 51.6 i Sudan, 50.8 i Irak, 43.9 i Ukraina, 23.8 i Afghanistan og 15.8 i Jemen, ifølge Oxfam.

I løpet av de første 100 dagene med krig har antall drepte passert 24.000, noe som stilsvarer 1 % av Gazas befolkning, av disse er 10.400 døde barn. Mint 60.000 er skadet, 8.663 barn inkludert.

Terrorangrepet 7. oktober var påskuddet for det israelske angrepet på Gaza. Hamas er unnskyldningen, ikke årsaken. Som den israelske ambassadøren til USA uttalte: «Dette er vårt 9/11». Som USA, som hittil har drept 940.000 mennesker i en rekke land som hevn etter terrorangrepene i 2001, vil Israel bruke 7. oktober til å legitimere folkemord og etnisk rensing på sine naboer.

Det virkelige israelske målet med krigen i Gaza er å fordrive sivilbefolkningen og ødelegge mest mulig av infrastrukturen, slik at Gaza blir ubeboelig. Den pågående krigen eskalerer bare planen om fordrive palestinerne fra Gaza. Dette er ingen hemmelighet. Et lekket 10-siders dokument fra det israelske etterretningsdepartementet datert 13. oktober 2023 anbefaler tvangsmessig og permanent overføring av Gazastripens 2,3 millioner palestinere til Sinai-halvøya.

Samtidig som palestinerne i Gaza drepes for fote øker også volden og drapene på palestinere på den okkuperte Vestbredden, noe som lett går under radaren akkurat nå. Der pågår den israelske koloniseringen for fullt, med stadig nye ulovlige bosettinger på palestinsk jord. Krigen mot palestinerne skjer altså på to fronter, der målet er å fordrive palestinerne fra både Gaza og fra Vestbredden.

Drømmen om et Stor-Israel

Som Odd Karsten Tveit dokumenterer i «Palestina. Israels ran, vårt svik»: Helt siden staten Israels grunnleggelse har skiftende regjeringer arbeidet aktivt for å utvide landets territorier. Dette er gjort på mest mulig brutale måte, bl.a. ved en rekke massakrer på sivile palestinere helt fra opprettelsen av staten Israel, massakrer som har vært skjult og dysset ned. Ødeleggelse av palestinsk eiendom og livsgrunnlag har foregått systematisk tiår etter tiår.

Israel er ikke noe demokrati som deler «våre verdier», og som dermed fortjener vår støtte, slik vi stadig blir fortalt. Nasjonalstatsloven fra 2018 gjør Israel til en spesifikt jødisk stat, der «retten til å utøve nasjonal selvbestemmelse i staten Israel er unik for det jødiske folk». Israel er en apartheidstat, som systematisk favoriserer en religiøs gruppe på bekostning av alle andre. Dagens israelske regjering er dominert av sionistiske ekstremister, fascister og rasister.

Målet har hele tiden vært et Stor-Israel, og derfor må palestinerne fordrives fra Gaza (til Egypt) og fra Vestbredden (til Jordan).

Palestinske liv er mindre verdt enn israelske

Mediedekningen er viktig for å forme opinionen. En fersk analyse viser at dekning av Gaza-krigen i The New York Times og andre store amerikanske aviser favoriserte Israel sterkt.

The Intercept samlet mer enn 1000 artikler fra New York Times, Washington Post og Los Angeles Times om Israels krig mot Gaza og talte opp bruken av visse nøkkelbegreper og konteksten de ble brukt i. Tallene avslører grov ubalanse i måten israelere og pro-israelske  er dekket i forhold til palestinere og pro-palestinske – med bruk som favoriserer israelske narrativer fremfor palestinske.

«For hver 2. palestinske dødsfall nevnes palestinere én gang. For hvert israelske dødsfall nevnes israelere 8 ganger – eller en rate 16 ganger mer per død enn palestinere.» Til tross for at Israels krig mot Gaza er den dødeligste krigen for barn i moderne historie, nevner bare 2 overskrifter av over 1100 i studien Gazas barn.

Det kan virke som om norske medier er mindre partiske. Likevel er det påtakelig at palestinske liv har lavere verdi enn israelske også i norske pro-Israel kretser. Jeg spurte redaktøren i Dagen – Vebjørn Selbekk, om han klarer å ta avstand fra at Israel hadde drept 10.000 palestinske barn i løpet av 3 måneder.

Smak på den: «Samtlige dødsfall siden terrorangrepet 7. oktober er det Hamas som må ta ansvar for.» Selbekk forsvarer i realiteten Israels folkemord i Gaza. Israel er nemlig uten skyld. Mer enn 24.000 drepte, av dem 10.400 barn … Israel kan ikke klandres.

USA kan stoppe det, men lar det skje

Det vi er vitne til er folkemord og etnisk rensing i ren form, og vi kan følge forbrytelsene minutt for minutt på våre egne skjermer. USA har makt til å stanse folkemordet og den etniske rensingen, men de lar dette skje, med støtte fra NATO og Jens Stoltenberg (“Israel does not stand alone”), og den ikke-valgte presidenten for EU-kommisjonen Ursula von der Leyen.

Men Israel taper denne krigen i verdensopinionen. Alle siviliserte land i verden, altså alle minus USA og deres klientstater, tar nå et oppgjør med Israel. Fra nå må Israel behandles som en paria, slik Sør-Afrika ble i sin tid. Da er det en historisk ironi at det nettopp er den tidligere apartheidstaten som stevner Israel inn for ICJ – The International Court of Justice.