Her er min appell fra 8. mai-markeringen i Bergen, i regi av Antikrigs-Initiativet.

8. mai 1945 kapitulerte de tyske okkupantene. 5 år med okkupasjon og krig var over. De som opplevde denne dagen vil aldri glemme gleden og frihetsfølelsen som ga gjenlyd over hele landet. Antikrigs-Initiativet sender sine varme tanker til alle dem som ofret seg for Norges frihet og kjempet mot okkupasjonen og nazismens tankegods.

Samtidig reagerer vi på at regjeringen i 2011 bestemte seg for å omgjøre Frigjøringsdagen til en Frigjørings- og veterandag. På den måten kobler det offisielle Norge motstandskampen og seieren fra 2. verdenskrig til Forsvarets utenlandsoperasjoner etter 1945. Dette er etter vår oppfatning helt galt.

(min appell starter etter ca. 3 min …)

Forsvaret må gjerne hedre sine veteraner. Mer enn 100.000 nordmenn har tjenestegjort i utlandet etter 2. verdenskrig. Men disse oppdragene har vært svært forskjellige. Mange oppdrag under FN-flagg har vært av en natur som også Antikrigs-Initiativet kan støtte.

Men å sidestille motstandskampen under 2. verdenskrig med norsk deltakelse i krigføringen mot Jugoslavia, i Afghanistan, Libya og Irak reagerer vi sterkt på. Disse veteranene har deltatt i krigshandlinger mot nasjoner som aldri har angrepet oss.

Etter den første kalde krigen omdefinerte NATO i 1999 sitt mandat til å omfatte såkalte «forebyggende angrep», og formulerte sin «out-of-area»-strategi, som i praksis gir NATO lov til å gripe inn militært over hele kloden, hvis de selv mener det er nødvendig.

Det så vi første gang praktisert da NATO gikk til militært angrep mot Jugoslavia, uten mandat fra FNs Sikkerhetsråd, noe som pr. definisjon er en ulovlig krig. For første gang siden 2. verdenskrig deltok norske styrker i direkte krigshandlinger, da vi stilte med 6 F-16 fly.

Dette skiftet i NATO-strategi gjorde også at hele innretningen på det norske Forsvaret ble lagt om. Fra ca. år 2000 gikk Forsvaret fra å være et invasjonsforsvar, med store stående styrker som skulle motstå et territorielt angrep på Norge, og til å bli et lite, spesialisert innsatsforsvar, som stiller avanserte stridskrefter til rådighet når NATO/USA ber oss om det.

Norske styrker har flere ganger siden 1999 deltatt i ulovlige kriger startet på grunnlag av løgner, med katastrofale følger for land som er blitt angrepet og okkupert av NATO.

I 20 år deltok vi i en håpløs krig i Afghanistan, til stor skade for det afghanske folket. Sannheten om Norges krigføring kom i 2016, i form av en NOU med tittelen «En god alliert». Godal-utvalget fordømte bruken av humanitær retorikk for å forklare Norges tilstedeværelse i Afghanistan. Vårt «bidrag» var av en rent egoistisk karakter; for å vise oss frem for USA som en alliert de kan stole på når amerikanerne ber oss om å stille opp.

I 2011 slapp norske F-16 fly 588 bomber over Libya, de fleste over tilfeldige mål. Muammar al-Gaddafi ble drept og den libyske staten gikk i praksis i oppløsning. Landet har vært herjet av lovløshet siden. Når det gjelder Libyakrigen er det dokumentert ut over enhver rimelig tvil at den norske regjeringen og stortingsrepresentantene tok sin drastiske beslutning om krigsdeltakelse på feilaktig grunnlag, og at premissene ikke holdt vann.

Så la oss derfor slå fast: Å sidestille motstandskampen under 2. verdenskrig med norsk deltakelse i kriger på andre kontinenter, mot land som aldri har angrepet oss, er fundamentalt feil.

Vi ønsker derfor å ta 8. mai tilbake, som en ren Frigjøringsdag.

Antikrigs-initiativet markere i dag Frigjøringsdagen i sin opprinnelig form – som en dag der vi hedrer de som kjempet for Norges frihet fra tysk okkupasjon.