Det er 175 år siden Marx og Engels skrift «Det kommunistiske partis manifest» ble utgitt. Nå kan du kjøpe en helt spesiell oversettelse på Mammutsalget.

Tilgjengelig på årets Mammutsalg for en billig penge:

Det kommunistiske partis manifest
Av Karl Marx & Friedrich Engels,
oversatt av Leif Høghaug
Sentralkomitéen, 2016 (70 sider)

«Manifestet» ble utgitt 21. februar 1848 og er det mest berømte og mest leste sosialistiske skrift i historien. Det har vært oversatt til norsk flere ganger, også til nynorsk, men denne utgivelse er litt spesiell. Mest kjent er vel skriftet som «Det kommunistiske manifest», men en korrekt gjengivelse av tittelen er altså «Det kommunistiske partis manifest».

Utgitt av ”Sentralkomitéen” kan det virke som om skriftet er gitt ut av et kommunistisk parti. Det er det ikke. Det er «et forfatter- og kritikerkollektiv» som står bak. Utgivelsen skiller seg også ut med et påkostet omslag, utført i rødt bomullslerret, med innlagt glitter! Den lille boken er et blikkfang i bokhandelen. I følge oversetteren er omslaget «en kritisk og humoristisk kommentar til varefetisjismen», for å bruke et uttrykk fra Marx.

Denne oversettelsen inneholder bare originalteksten fra 1848. Ikke forordene, fotnotene og tilleggene fra Marx og Engels i senere utgaver. Det er heller ingen kommentarer fra oversetteren som kan sette skriftet inn i en historisk sammenheng. Teksten er ren, den må leses om den står og leseren må reflektere selv. Attpåtil har oversetteren etterstrebet å holde seg så nær opp til originalteksten (skrevet på tysk) som overhode mulig. Derfor bruker for eksempel Høghaug benevnelsen bourgeoisiet og ikke borgerskapet. Oversettelsen er ellers holdt i et gjennomført riksmål, også dette ganske forskjellig fra tidligere norske utgaver.

De fleste vil gjenkjenne mange formuleringer fra «manifestet», som «Historien om alle samfunn frem til i dag, er historien om klassekamper.» «En epokes herskende ideer har alltid vært den herskende klassens ideer.» «Proletarene har ingenting annet å tape enn sine lenker. De har en verden å vinne.» ”Proletarer i alle land, foren dere.”

Rent «dramaturgisk» er «manifestet» delt inn i fire kapitler:
1. Bourgeois og proletar 2. Proletarer og kommunister 3. Sosialistisk og kommunistisk litteratur 4. Kommunistenes standpunkt til de forskjellige opposisjonspartiene

I første kapittel beskrives kapitalismens start, før det gis en analyse av de innebygde motsetningene, som vil føre til at systemet blir styrtet av den nye klassen, den moderne arbeiderklassen eller proletariatet.

Kapittel 2 behandler strategiske problemer som kommunistene står overfor, forhold til resten av arbeiderklassen, og deres rolle i klassekampen. Her tar forfatterne også opp de viktigste sider ved den sosialistiske revolusjon, og de grunnleggende ved fremtidens klasseløse samfunn.

Kapittel 3 gir en kritisk gjennomgang av de før-marxistiske sosialistiske teoriene, for eksempel Robert Owens, som håpet å kunne overtale den herskende klassen til å gi fra seg makten.

Siste kapittel er en kort notis om taktikken som burde brukes i de kommende revolusjonære opprørene i 1848.

At «Det kommunistiske partis manifest» fremdeles leses i «verdens rikeste land» i 2023 må jo bare bety at Marx & Engels for 175 år siden både var usedvanlig klarsynte og fremsynte. For den som tviler: Antallet proletarer (lønnsarbeidere) har aldri vært større på verdensbasis enn det er i dag. Det har heller ikke ulikheten mellom den store andel fattige og den rikeste prosenten, som nå kontrollerer halvparten av all rikdom i verden.