Baseavtalen og USAs globale strategi

Den nye baseavtalen har ingenting med forsvaret av Norge å gjøre. Den er et ledd i USAs strategi mot Russland der Norge brukes som en offensiv brikke.

På USAs initiativ undertegnet regjeringen Solberg 16. april en tilleggsavtale om forsvarssamarbeid mellom Norge og USA – «Supplementary Defence Cooperation Agreement» (SDCA). Avtalen skal i første omgang gjelde i ti år. For regjeringen, og andre tilhengere av avtalen, er det svært viktig å presisere at den ikke endrer norsk base- og atompolitikk, anløpsregler og norske reservasjoner mot lagring av atomvåpen, landminer og klasevåpen på norsk territorium. Dette poengteres opptil flere ganger i nyhetssaken som ble lagt ut på regjeringen.no samme dag.

Denne insisteringen fra regjeringens side på at den nye baseavtalen ikke endrer noe som helst, er tydeligvis ment å berolige det norske folk. Helt siden 1949, ved inngåelsen av NATO-medlemskapet, har nemlig norsk politikk vært at det ikke vil bli åpnet baser for fremmede lands stridskrefter på norsk territorium så lenge Norge ikke er angrepet eller utsatt for trusler om angrep. Denne reservasjonen – kjent som «Baseerklæringen» – kom den gang som svar på en henvendelse fra sovjetiske myndigheter som fryktet NATO-baser i sine nærområder.

«Omforente områder» = amerikanske militærbaser

De som har tatt bryet med å sette seg inn i hva avtalen faktisk går ut på skjønner imidlertid at regjeringens forsikringer ikke er mye verdt. Siden russerne også kan lese engelsk vil heller ikke de la seg berolige når de studerer avtalen nærmere.

Realiteten er at avtalen gir USA rett til å etablere amerikanske flybaser på Rygge, Sola og Evenes og en marinebase ved Ramsund Orlogsstasjon i Troms. Her får amerikanske styrker rett til uhindret tilgang og bruk av det som regjeringen kaller «omforente områder» – en orwelsk eufemisme ment for å tilsløre hva det i realiteten dreier seg om. «Omforente områder» er fasiliteter og områder på norsk territorium som USA kan benytte til militære formål. I vanlig språkbruk er dette definisjonen på en militærbase.

Etter særskilt avtale kan deler av områdene stilles til eksklusiv amerikansk disposisjon, herunder oppstilling og utplassering av styrker og materiell.  Hva USA tar med seg inn på disse basene har norske myndigheter ikke noe med. Amerikanske styrker gis nemlig tillatelse til å kontrollere tilgangen til de delene av «omforente områder» der det er avtalt eksklusiv amerikansk bruksrett. Norske myndigheter gir altså fra seg ansvaret for hva amerikanerne tar med seg. De velger å snu seg vekk og se en annen vei.

Som det fremgår av avtalens artikkel XI punkt 3:
«Det skal ikke gjennomføres ombordstigning eller kontroll av luftfartøyer, fartøyer og kjøretøyer som brukes av eller utelukkende for amerikanske styrker, uten etter samtykke fra USA.» Et slikt «samtykke» vil amerikanerne naturligvis aldri gi. Hvilke garantier har vi for at USA ikke vil benytte Rygge, Sola eller Evenes for bombefly som har taktiske atomvåpen ombord? Når norske jagerfly det siste året ved flere anledninger har øvd med amerikanske B-52 og B1 bombefly i norsk luftrom og i norske nærområder, fly som kan utstyres med atomvåpen, er det god grunn til å stille spørsmål ved den norske atomvåpenreservasjonen. Nå vil regjeringen gi disse flyene tre baser i Norge.

Om Stortinget godkjenner Solberg-regjeringens «tilleggsavtale om forsvarssamarbeid» er det derfor god grunn til å hevde at ikke bare den første reservasjonen – «Baseerklæringen» – er død, men at heller ikke reservasjonen mot atomvåpen på norsk jord lenger har noen troverdighet.

Det er ellers verdt å merke seg at om Stortinget godkjenner denne avtalen gir den samtidig sitt forhåndssamtykke til at regjeringen kan beslutte å inkludere nye «omforente områder» etter konsultasjoner med Stortinget senere. Det betyr at avtalen åpner for flere amerikanske militærbaser i Norge enn de fire nevnte.

Norge vil inngå i et nettverk av amerikanske baser

USA har tidligere inngått lignende avtaler med flere land i Øst-Europa, inkludert tidligere Sovjetrepublikker. Avtaler med Polen, Litauen, Latvia, Estland, Ungarn, Bulgaria og Romania er på plass. Som et land med grense mot Russland fikk amerikanerne med denne avtalen Norge inn i samme nettverk av militærbaser, noe de har jobbet for siden 2018. Etter at Norge signerte i april har også Hellas undertegnet en slik avtale.

Den nye baseavtalentar utgangspunkt i USAs globale tilnærming for tilstedeværelse i allierte land, og skal gjøre det enklere å flytte personell og materiell mellom ulike land. I et slikt lys forstår vi også hvorfor avtalen om forhåndslagring av amerikansk militærmateriell ble revidert i 2019. Som kjent har USA forhåndslagret militærmateriell i Trøndelag siden 1980-tallet. Forhåndslagringen har i utgangspunktet vært ment for bruk i en krise eller krig i Norge. Nå er programmet omgjort til et fremskutt lagringskonsept for bruk der behovet melder seg, ikke nødvendigvis i Norge.

Sverige har formelt ikke amerikanske baser, men lar USA bruke strategisk plasserte Gotland som hangarskip i Østersjøen. Imens reiser Jens Stoltenberg til Finland for å sikre seg støtte til «et tett samarbeid rundt sikkerhet», spesielt i Baltikum-området. Hviterussland er foreløpig ikke en amerikansk vasall, men det jobbes herdig på mange fronter for å løse problemet. Ukraina ble kuppet i 2014, men pro-russiske krefter har skapt krøll i amerikanernes masterplan.

Slik plasserer amerikanerne en sammenhengende rekke med militærbaser så kloss opptil Russland som mulig. Er russerne paranoide om de anser dette som en trussel mot sin egen sikkerhet?

Basene øker spenningen og legger til rette for krig

USA har mer enn 800 baser i 80 land, og på alle 7 kontinent, som stasjonerer opptil 200.000 militært personell. Av alle utenlandske militærbaser i verden tilhører omtrent 95 % USA. Dette gjør USA til et unikt tilfelle, der utplassering av militære styrker over hele kloden er avgjørende for å sikre det amerikanske Imperiets makt. Ingen kan heller være i tvil om at disse styrkene er til for å brukes, utallige eksempler viser det.

Organisasjonen World Beyond War driver «The No Bases Campaign». Her heter det: «Nedleggelse av amerikanske baser og fjerning av amerikansk militærpersonell fra utlandet er avgjørende for eliminering av krig.» Hvorfor er det viktig å stenge disse basene, og hvorfor er det viktig å hindre at USA får etablere baser i Norge? Her er et utvalg av WBWs argumenter:

Basene øker spenningen. Utplassering av nesten 200.000 amerikanske soldater, massive våpenarsenaler, tusenvis av fly, stridsvogner og skip utgjør en reell trussel mot omkringliggende nasjoner. Basene brukes til «militærøvelser», som i hovedsak er trening for krig, noe som øker spenningen ytterligere.

Basene legger til rette for krig. Utplasseringav våpen, tropper, kommunikasjonsutstyr, fly, drivstoff, etc. gjør logistikken for amerikansk aggresjon raskere og mer effektiv. Fordi USA stadig lager planer for militære aksjoner rundt om i verden gjør basene det veldig enkelt å starte militære operasjoner.

Basene fører til økt militarisme. I stedet for å avskrekke potensielle motstandere, påvirker amerikanske baser andre land til større militære utgifter og aggresjon.

Basene setter vertslandene i fare. Land som har amerikanske militærbaser blir mål for angrep selv, som svar på amerikansk militær aggresjon.

Basene bidrar til massive klimautslipp. Det amerikanske militæret er den største enkeltforbrukeren av fossilt brensel og produsent av klimagassutslipp i verden, noe som sjelden eller aldri tas opp under diskusjon om klimapolitikken. Militær virksomhet er unntatt internasjonale klimaavtaler.

At lille Norge skal ha sammenfallende nasjonale sikkerhetsinteresser med den skakkjørte supermakten USA er en total feilslutning. Vårt viktigste forsvarspolitiske virkemiddel har historisk sett vært å ha et godt naboskap med Russland, basert på militær lavspenning i nord. Det som skjer nå er det motsatte.

Kilder:

«Tilleggsavtale mellom kongeriket Norges regjering og Amerikas Forente Staters regjering om forsvarssamarbeid», regjeringen.no 16.04.21, «Undertegnelse av tilleggsavtale mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid», regjeringen.no 16.04.21, «The No Bases Campaign», worldbeyondwar.org

En kommentar om “Baseavtalen og USAs globale strategi

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s