Sverige som de facto NATO-medlem

Sverige agerer som et NATO-medlem og sier at et militært angrep ikke kan utelukkes. Landet har aldri vært nærmere fullt medlemskap.

Det nøytrale Sverige er historie, våre naboer har for lengst valgt side i den nye kalde krigen. Russland anses som den store trusselen lokalt og Kina har tilsvarende rolle på den globale arenaen. Svenske politikere er altså helt på linje med sine NATO-kollegaer.

Amerikanske spesialsoldater øver i Sverige

Nylig øvde de amerikanske spesialstyrkene «Green Berets» sammen med en svensk brigade i Norrbotten. Hensikten var angivelig å gi amerikanerne militær trening i et subarktisk miljø. Spesialsoldatene øvde også på å lede ild fra det svenske artillerisystemet Archer. Besøket ble avsluttet med at amerikanerne deltok i øvelsen «Vintersol 2021».

Noen måneder tidligere ble det kjent at de samme «Green Berets» hadde trent heimevernet på Gotland! Målsettingen var å lære svenskene «å planlegge sabotasje og bakhold og andre operasjoner som kan forsinke en okkupasjon». Saken fikk ikke særlig oppmerksomhet i svenske medier, men amerikanske «Wall Street Journal» skrev en lang artikkel om at det svenske hjemmevernet ble trent til å «stå imot et angrep fra Russland».

Derfor høres det lite troverdig ut når Forsvarsminister Peter Hultqvist gang på gang forsikrer om at den svenske nøytralitetspolitikken og den svenske alliansefriheten ligger fast.

På randen av NATO-medlemskap

Under den forrige kalde krigen holdt svenskene seg unna NATO, men siden starten på 1990-tallet har NATOs Partnerskap for fred-program og alliansens operasjoner i Bosnia, Kosovo, Afghanistan, Irak og Libya ført svenskene inn i den vestlige folden.

Sverige er på randen av fullt NATO-medlemskap.

Det ser ut til å være et klart flertall i Riksdagen for medlemskap etter at Sverigedemokratene før jul skiftet side og gikk inn for svensk «NATO-opsjon». Fra før har alle de borgerlige partiene – Moderaterna, Centern, Liberalerna og Kristdemokraterna – vedtatt at de vil at Sverige skal bli NATO-medlem. De borgerlige NATO-tilhengerne i Riksdagen har dermed et flertall på 204 mot 143.

Moderaternas leder Ulf Kristersson la press på regjeringen. «En regjering kan ikke se bort fra eller lukke øynene for en riksdagsmajoritets holdning i utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål. Vi venter at regjeringen nå stiller seg bak Riksdagens sikkerhetspolitiske linje!», skrev han i en kommentar.

Kun 1 av 3 svensker ønsker medlemskap

Mens det politiske Sverige langt på vei sier ja til NATO så er stemningen i folket heller lunkent. 35 % sier nei til medlemskap, 33 % svarer ja, mens 32 % vet ikke. Ikke akkurat et folkekrav altså. Dette til tross for at svensk opinion i årevis har fått høre at Russland er en stadig større militær trussel. Det er bred enighet blant partiene om at et militært angrep på Sverige ikke kan utelukkes.

Som en følge av dette er forsvarsbudsjettet pumpet kraftig opp. Frem mot 2025 skal forsvarsbevilgningene økes med 65 % i forhold til 2019-budsjettet. Da skal Sverige bruke 84 milliarder på forsvar.

Selv om Sverigedemokratene er på glid mht. NATO-medlemskap har de likevel ikke satt døren vidåpen. De tar nemlig noen forbehold. Så lenge Finland står utenfor NATO mener SD at også Sverige kan stå utenfor. Dessuten er medlemskap ikke aktuelt hvis det ikke har tydelig støtte i en folkeavstemning.

Sikkerhetspolitikken er snudd på hodet

I løpet av de siste 25 årene er svensk sikkerhetspolitikk snudd på hodet. Nøytraliteten er forlatt og et nært NATO-samarbeid er etablert.

– I 1994 ble Sverige med i NATOs «partnerskap for fred», et militært samarbeid mellom NATO og ikke-medlemsland i Europa, Sentral-Asia og det sørlige Kaukasus
– I 2002 besluttet Riksdagen at Sverige skulle delta i krigen i Afghanistan
– I 2005 sa regjeringen at NATO er en viktig partner for Sverige når det gjelder innsats i kriseområder
– I 2009 vedtok Sverige en ensidig solidaritetserklæring som innebar at landet skal gi og ta imot militær støtte fra andre land – en ny sikkerhetspolitisk doktrine
– I 2011 deltok Sverige med JAS Gripen-fly i krigen i Libya
– I 2014 undertegnet Sverige en vertslandavtale med NATO, som trådte i kraft i 2016

Ukraina-krisen som døråpner for NATO?

Det svenske forsvaret viser stadig oftere muskler på Gotland, som beskrives som «et gigantisk svensk hangarskip i Østersjøen». I takt med den politiske uroen i Hviterussland, og nå i Ukraina, får den strategisk plasserte øyen økt oppmerksomhet. Det som kalles russernes «annektering» av Krim i 2014 er påskuddet for oppbyggingen av hæren på Gotland. Forsvarsminister Hultqvist er ofte på besøk.

Vertslandavtalen som trådte i kraft i 2016 betyr at NATO kan etablere seg på svensk territorium under en krise eller en åpen krig. Det kan nå tenke seg et scenario der krisen i Ukraina brukes som en døråpner for en mer permanent tilstedeværelse av NATO-styrker på svensk jord.

Kilder:

«Amerikanskt specialförband övade vinterstrid i norr», forsvarsmakten.se 07.04.21, «Man vill tro att det är ett aprilskämt – USA:s ökända militära specialförband Gröna baskrarna tränar hemvärnet på Gotland», efolket.eu 08.01.21, Tormod Heier «Hvordan kan vi forstå skandinavisk militæraktivisme?», Internasjonal politikk, nr. 3 2020, «Flertall i Sverige for NATO-opsjon», forsvaretsforum.no 09.12.20, «Sverige: Skjerpet NATO-krangel», forsvaretsforum.no 14.12.20, «Færre Nato-motstandere i Sverige», forsvaretsforum.no 11.01.21, «Med økt spenning vokser militæret på Gotland», forsvaretsforum.no 05.10.20

En kommentar om “Sverige som de facto NATO-medlem

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s